Nord Irland

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Det oppstår en ny grense i det irske havet når Nord-Irland forblir i EUs tollunioen, men resten av Storbritannia går ut.

Nord-Irland forblir i EUs tollunion

Den lille nordlige delen av Irland forblir en del av EUs tollunion, men også en del av De forende kongeriker. Robert Hansen skriver om den lange konflikten mellom unionister og republikanere som i 20 år har vært fredelig. Men blusser den opp igjen når det blir nye grenser i det irske havet?

Etter folkeavstemmingen i juni 2016 stemte et flertall (51.89 prosent) av befolkningen i Storbritannia for at landet skulle melde seg ut av EU. Det var kun tre regioner hvor det var et flertall for fortsatt medlemskap i EU. Disse var Nord-Irland (55.78 prosent), Skottland (62 prosent) og London (59,93 prosent). Nord-Irland var ikke bare for fortsatt medlemskap, men utfordringene med å etterleve «Good Friday Agreement» i lys av Brexit har også vært en av de vanskeligste sakene å finne fullverdige løsninger for. 

Nord-Irland

Irland ble i 1921 delt i to etter at det i 1916 oppsto et uavhengighetsopprør mot britisk styre. Irland ble en selvstendig republikk og Nord-Irland forble en del av Storbritannia. Fra og med 1960-tallet oppsto det voldelige konflikter mellom nasjonalister og unionister. En periode som blir referert til som «The Troubles». Nasjonalistene var i hovedsak fra katolsk bakgrunn og var i opposisjon til britisk okkupasjon. Unionistene som i hovedsak hadde protestantbakgrunn støttet ideen om union med Storbritannia. Nærmere 3600 mennesker ble drept de neste 30 årene omtrent halvparten sivile.

I 1998 ble «Belfast Agreement» signert på Langfredag (derav navnet Good Friday Agreement)[3]. Både britiske og irske myndigheter underskrev avtalen. I en folkeavstemming i 1998 støttet 71.1 prosent av befolkningen i Nord-Irland opp om avtalen[4]. Avtalen la til grunn spilleregler for hvordan de uavhengige myndighetene i Nord-Irland skulle velges og settes sammen. Samt om samarbeidet mellom Irland, Nord-Irland og Storbritannia. Avtalen bekrefter at Nord-Irland er en del av Storbritannia. Samtidig forplikter britiske myndigheter seg til å gjennomføre en folkeavstemming hvis det skulle være en majoritet som ønsker å endre status. Britiske myndigheter er også i henhold til avtalen forpliktet til å respektere utfallet av en slik folkeavstemming.

Etter avtalen har volden i Nord-Irland blitt drastisk redusert, men ikke fullt ut. Det skjer fremdeles voldshandlinger og elementer av avtalen har ikke vært fullt opp etter planen. Som for eksempel rivningen av det som kalles for «peace walls». Murer som ble bygget opp under «The Troubles» som fysisk adskilte nasjonalister og unionister. Alle disse skal være revet innen 2023. Dette til tross har det etter 1998 til og med blitt bygget noen nye murer. Det politiske samarbeidet mellom Democratic Unionist Party og Sinn Fein er heller ikke alltid like lett. På den andre siden så viser undersøkelser at rundt 50 prosent av befolkningen ikke lenger anser seg som tilhengere av verken den eller andre fraksjonen.

Et viktig element ved avtalen var at grensene mellom Irland og Nord-Irland skulle demilitariseres. Alle fysiske og synlige hindre skulle fjernes. Det skulle være fri ferdsel mellom grensene. Dette er et av punktene som skaper utfordringer i forbindelse med Brexit. I dag trengs det ikke pass mellom Irland og Storbritannia da de to landene har en avtale om dette. Ikke ulikt det nordiske samarbeidet. Unntak fra tollkontroll kommer av Storbritannia og Irlands medlemskap i EUs tollunion og det indre marked. Hvis Storbritannia og EU ikke blir enige om en ny avtale før 31. desember 2020 så forlater Storbritannia EUs tollunion og det indre marked. Da oppstår spørsmålet om hvordan en fortsatt kan ha en åpen grense mellom Irland og Nord-Irland.

Forsøk på løsninger og avtaler

En løsning på hvordan Nord-Irland skulle være åpent mot Irland og Storbritannia på samme tid, men med ulike regler har vært den vanskeligste nøtten å knekke. Og spørsmålet om den er knekt en gang for alle er ikke avgjort. I 2018 ble det lagt til en protokoll til Storbritannia og EUs utmeldingsavtale. Denne inkluderte det som da ble kalt «backstop»[6]. Denne skulle garantere, inntil en permanent løsning kom på plass, hvordan Nord-Irland og Storbritannia på samme tidspunkt kunne være en del av EUs tollunion. Videre skulle Nord-Irland, men ikke Storbritannia, fortsette å følge reguleringer knyttet til det indre marked. Storbritannia skulle påse at disse reglene ble etterfulgt, men EU-kommisjonen og EU-domstolen var de som tilslutt ville være riktige instanser ved regelkonflikt. Slik det europeiske samarbeidet i dag er organisert og de kravene «Good Friday Agreement» stiller så er det kun medlemskap i EUs tollunion og indre marked som løser utfordringene rundt Nord-Irland. Denne protokollen ble avvist av det britiske parlamentet. Årsaken til dette var blant annet at politikere fra det konservative partiet mente Storbritannias suverenitet sto på spill og at Nord-Irland ville bli praktisk atskilt fra Storbritannia. 

I januar 2020 ble det ferdigstilt en ny protokoll. Den er ikke så ulike den forrige, men har i seg noen nye elementer. Den nye protokollen legger også til grunn at grensen skal være åpen og Nord-Irland skal følge deler av regelverket i det indre marked. EU-domstolen vil også fortsette å ha en rolle. En vesentlig forskjell er at denne protokollen legger til grunn at denne løsningen skal være permanent og ikke midlertidig slik den forrige protokollen var utformet. Fire år etter overgangsperioden (31. desember 2020) vil det nord-irske parlamentet måtte avgi sitt samtykke til ordningen. Avhengig av stemmeresultatet vil det nord-irske parlamentet avgi tilsvarende samtykke med fire eller åtte års intervaller. I den nye protokollen så er det kun Nord-Irland som er med i EUs tollunion. Samtidig vil Nord-Irland være med i en tollunion med Storbritannia og kan dermed nyte godt av fremtidige handelsavtaler som Storbritannia inngår.

Den nye protokollen vil derimot medføre økt kontroll og kostander ved handel mellom Nord-Irland og Storbritannia. Britiske myndigheter sier det vil måtte innføres tolldeklarasjoner og andre tekniske og byråkratiske krav. Det er anslått at kostanden for dette vil ligge mellom 15 til 56 Pund pr tolldeklarering. Disse kravene oppstår både fordi det ikke er ønskelig at varer fra Storbritannia skal komme ukontrollert inn i det indre marked og for at varer fra tredjeland som Storbritannia importerer ikke skal finne veien til det indre marked via Nord-Irland. På utvalgte varer vil også tollavgifter måtte innføres. Deler av dette kan fjernes hvis EU og Storbritannia blir enige om en handelsavtale, men på varer med omfattende verdikjeder kan det likevel være vanskelig å unngå tollavgifter.

Det er verdt å merke seg at denne protokollen ble vedtatt av det britiske parlamentet i januar 2020, men nedstemt i parlamentene i Nord-Irland, Skottland og Wales. Det er derimot det britiske parlamentet som har det avgjørende ordet i saken. I hvert fall inntil videre. Som nevnt så skal det nord-irske parlamentet avgi sitt samtykke på et senere tidspunkt. Da kan det hende protokollen og de elementene den inneholder ryker.

Økonomiske konsekvenser

Nord-irsk økonomi kan også bli skadelidende. Alle de handelsavtalene som de i dag nyter godt av gjennom EU (37 land) forsvinner over natten. Det er anslått at varer kan bli dyrere. Spesielt har matvarer blitt fremhevet som i faresonen for høyere priser. Det er fordi en stor andel av importen kommer fra Storbritannia og det vil nå måtte bli kontroll, økt dokumentasjon og økte kostander for landbruksvarer som krysser grensen. Det er allerede anslått at Nord-Irland har mistet 1000 arbeidsplasser basert på reduserte utenlandske investeringer. Nord-Irland er også et av de områdene som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. 7 prosent av alle sysselsatte var arbeidstakere fra EU-land utenfor Storbritannia og Irland. Det er kun London som har flere arbeidsmigranter. Nord-Irland fikk som EU-medlem årlig 710 millioner Euro i støtte. Noe som tilsvarer 1.4 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Den mest utsatte sektoren vil være landbruket. I dag får landbrukssektoren hele 87 prosent av sin totale inntekt gjennom EU-støtte (CAP).

Hvis Storbritannia og EU oppnår en handelsavtale, på nivå med den EU og Canada har, så vil BNP for Nord-Irland kunne synke med 2.7 prosent etter 15 år. Konsekvensene av en hard Brexit har blitt anslått til å ligge mellom 3.3 prosent av BNP til 9 prosent.

Hva mener europeisk og britisk fagbevegelse?

Både europeisk og britisk fagbevegelse har fra starten vært mot britisk utmelding av EU. Det er spesielt frykten for at arbeidstakerrettigheter skal bli ytterligere svekket i Storbritannia som har drevet motstanden mot Brexit. For Storbritannia er EUs regelverk et gulv som sikrer et grunnleggende nivå som nasjonale politikere ikke kan gå under. Beskrivende er den britiske regjeringens to setninger om arbeidstakerrettigheter i sitt forhandlingsmandat om en ny avtale med EU.

Europeisk og britisk fagbevegelse er også bekymret for handel på tvers av europeisk land gitt både felles standarder, men også knyttet til omfattende og komplekse verdikjeder. Faren for økt konkurranse basert på reduserte standarder er absolutt tilstede. EU er opptatt av å sikre både standarder og håndheving av disse. Britiske myndigheter avviser denne tilnærmingen fullstendig. Deler av den britiske regjeringen har tidligere uttalt at reduserte standarder kan være en god fremtidig konkurransefordel. Mange varer krysser i dag landegrensene mange ganger før de blir ferdige. Som britiske biler som krysser grensen til EU seks ganger før bilen er ferdig produsert. Opphold og økte kostnader ved grensene fører til slutt til dyrere produkter og lavere konkurransedyktighet.    

Et annet element er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Nord-Irland. Til tross for avtalen i 1998 har ikke all volden blitt avsluttet. Så sent som i april 2019 ble en irsk journalist drept og utbryter gruppen New IRA har tatt på seg ansvaret. Britisk fagbevegelse som har medlemmer i Nord-Irland har også flere ganger påpekt at uroen ligger under overflaten. Det er alltid en fare for at konflikten blusser opp igjen.

Den 18. mai ble EU og UK enige om en grenseløsning med tolldeklarasjoner og kontroll som skal gjelde etter overgangsperioden løper ut 1. januar 2021.