Nord-Irland havnet nesten på 100 års dagen for opprettelsen av området (3. mai 1921) i en dyp politisk krise. Leder av det Demokratiske Unionspartiet (DUP) og førsteminister som det heter, Arlene Foster, trakk seg denne uken. Hun går av som partileder i mai og som minister i juni.Dette er det foreløpige klimaks i en krise som har boblet og kokt etter at brexit-avtalen kom på plass. Det handler om forholdet til republikken Irland og EUs tollunion. Dermed vil drømmen om et nytt landslag i fotball om noen år, med navnet Irland United ikke bli noe av. Eller vil det likevel kunne skje?
Brexit-avtalen kan ende opp med at det protestantisk dominerte Nord-Irland, som i dag er en del av United Kingdom (de forenede kongeriker) går sammen med den katolske republikken Irland og blir et slags samlet Irland, eller det forenede Irland.
Den 3. mai er det 100 år siden avtalen om å dele den irske øya i to og at fem provinser skulle utgjøre det vi i dag kjenner som Nord-Irland, tidligere Ulster.
Det som er realiteten i dag er at Nord-Irland forblir en del av EUs indre marked og tollunion, mens de samtidig er underlagt den britiske kongehuset på samme måte som Wales, Skottland og England. De har sågar sitt eget landslag og en liten fotballiga.
Men nå bobler det i landsdelen, i første rekke mot den britiske regjeringen ledet av Boris Johnson som aksepterte en fysisk grense i Irskehavet mellom de to øyene. Opptøyer og bråk i Nord-Irland har tvunget deres førsteminister Arlene Foster til å trekke seg denne uken. Hun er leder av partiet DUP, det demokratiske unionspartiet, som ønsker å forbli en del av den britiske unionen.
Hennes parti DUP gjorde det mulig for at den tidligere statsminister Theresa May kunne få flertall i Underhuset etter at hun svært optimistisk gikk til nyvalg og mistet et rent konservativt flertall. Men DUP støttet ikke Mays forslag til avtale med EU som kunne betegnes som en "myk-brexit". Tre ganger stemte de mot avtalen med det utfallet at May måtte gå av som partileder og statsminister. I stedet ble Boris Johnson valgt og garanterte på en partikongress i DUP at det ikke ville bli noen grense mellom nord og sør. Formelt sett har han ordene sine i behold siden grensen ikke gikk på land, men langt ute i sjøen.
Men det hjelper ikke på humøret. Nord-Irland vil på denne måten komme langt tettere på Irland og dermed EU enn England som er blitt en litt for brautende storebror i kongedømmet, ikke bare overfor Nord-Irland, men også Skottland i særdeleshet, mens Wales bare oversees.
Det kan virke som om entusiasmen for den britiske unionen er i ferd med å ebbe ut. De katolske gruppene vokser fordi de får flere barn og er snart i flertall i befolkningen. Importen av varer og arbeidskraft fra England blir vanskeligere og dyrere.
Reglene er at dersom man blir enige om å holde en folkeavstemning om sammenslutning med Irland skal man respektere utfallet.
På 100-årsdagen for opprettelse av Nord-Irland er det grunnlag for å tenke etter om det skal være slik for all framtid. I dag kan de velge om de vil ha irsk eller britisk pass. Avstanden sørover er kortere enn østover.
Så en dag kan man kanskje heie på laget United Irland og håpe at de slår gamle England.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post