Nesten ni uker varte den. Sykepleierstreiken i Danmark. Da grep regjeringen inn og omgjorde et nedstemt, men anbefalt meklingsresultat til tariffavtale. Det satt langt inne, men den borgerlige opposisjonen hadde lenge raslet med sablene om det lovforslaget og til slutt bøyde regjeringen av. Å gripe inn i en pågående lønnskonflikt i Danmark er nærmest uhørt, sist det skjedde gjaldt det lærernes arbeidstid, nå gjaldt det lønn. Sykepleierne gikk ikke flere kroner, men et løfte om å utrede lønnsforskjeller mellom typiske kvinneyrker. Sånn sett kan man si det ble en seier.
De kaller det ikke "frontfaget" i Danmark, men navnet er hele forskjellen. Når industriansatte har tatt ut det de mener er ansvarlig følger de andre lojalt etter, men i likhet med sykepleierne i Norge mente de danske kollegaene at de fortjente mer siden de hadde vært så utsatt under koronapandemien. Det var de ikke alene om. Men de stemte ned det første lønnstilbudet og varslet konflikt. Dermed grep FHO (LO, hvori opptatt sykepleierne) inn og foreslo frivillig megling som ga løfter om en utredning om likelønn og kvinneyrker. Da det heller ikke var godt nok, endte det med det vi i Norge kaller tvungen lønnsnemnd.
Foreløpig er det lite som tyder på at det rammer den sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen i særlig grad. Hun har inntatt stjernestatus etter sammenbruddet på borgerlig side og styrer stødig med ulike flertall i Folketinget.
Den danske befolkning er mer opptatt av å vende tilbake til et mer normalt liv og et normalt helsevesen etter ett år mer eller mindre totalt nedstengning.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post