NAV: Hvem visste hva og når?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Stortinget har i dag gjennomført sin andre høring om "NAV-skandalen"

NAV: Hvem visste hva og når?

I dag fredag 27. november har Stortinget sin andre høring om det som kalles NAV-skandalen. Det vil måtte bli en utspørring om hvem som visste hva og når? Det er blitt en travel uke for de som er innblandet.

Sist oppdatert:


 

Torsdag la regjeringsadvokaten fram regjeringens versjon om hva som har skjedd i trygdesammenheng overfor EFTA-domstolen. Høyesterett har bedt om en vurdering fra deres side.

Onsdag 25. november åpnet EFTAs overvåkingsorgan ESA en sak mot den norske regjeringen om det samme. Regjeringen mener at det ble gjort feil først etter 2012 da den nye trygdeforordningen fra EU ble innført i norsk rett. Se egen sak.

Et flertall i det såkalte Arnesen-utvalget, som avleverte en rapport med tittelen "Blindsonen", mener at det er begått feil helt fra EØS-avtalens begynnelse nemlig i 1994.

Arnesen-utvalget legger litt skyld på alle, Arbeidsdepartementet, NAV, domstolene, juristene og juristutdannelsen. Når alle har litt ansvar, er det ingen som har skylda. Det er det mulig at Stortinget vil endre på.

Faren med en slik tilnærming er at Arnesen-utvalget selv nærmest havner i blindsonen ved ikke helt å ha klart for seg hvem som burde ha ansvaret. Sentralt i forpostfektningene i Stortinget er tilgang til interne dokumenter i Arbeids- og sosialdepartementet. Disse får Stortinget ikke se, sier regjeringen, men Arnesen-utvalget har imidlertid blitt gjort seg kjent med at et internt utvalg så tidlig som i 2014  mente at man praktiserte EØS/EUs trygdeforordning feilaktig. Kravet om boplikt i Norge kunne ikke hevdes. Stedbundethet for å motta sykepenger kunne ikke kreves.

Også i andre deler i Arnesen-utredning indikeres det  at Arbeids-og sosialdepartementet visste bedre, men at det politisk sett ikke var stemning for å sende flere trygdeytelser ut av landet. Selv barnetrygd til polske barn, hvor en eller begge forelder jobbet i Norge, var omstridt, for ikke å snakke om kontantstøtten. Men arbeidsavklaringspenger og sykelønn ble stoppet til personer som ikke oppholdt seg lovlig i kongeriket, i hovedsak norske statsborgere.

Både NAV og Arbeids-og sosialdepartementet kan møte og gjør det vanligvis  i EUs administrative komite for trygdeforordningen. Der drøftes nettopp praktiseringen av regelverket. Dersom de norske representantene var i tvil om hvordan dette kompliserte regelverket skulle forstås, var det ikke mangel på ekspertise som kunne veilede og redegjøre for praksis i andre land.

Hva Stortingets granskning vil konkludere med vet man ikke, men regjeringen har antagelig et flertall bak seg i fortolkningene som er gitt av regjeringsadvokaten, nemlig at feilen startet først  i 2012 det vil si under Solberg 1-regjeringen.Hvis man derimot mener det startet i 1994 vil flere Arbeiderpartiledede regjeringer måtte dele ansvaret.

Eller man kan si at det var "NAV-snekkerens" skyld siden det var de som "lagde stegan ta sprøkne bord".

 

Stortinget vil nok gjøre det samme som  granskerne  av den amerikanske presidenten som ble presset til avgå i vanære, Richard Nixon i 1986. Der var det stadig tilbakevendende spørsmålet: Hvem visste hva og når? What did the President knew and when did he know it?

(kas)

 

 

 

 ESA er også på trygdeballen.

EFTA-tilsynet ESA har i dag (25. november) innledet formell sak mot Norge for ikke å respektere EØS-reglene i trygdeforordningen og retten til fri bevegelse. 

Norge stiller per i dag krav om at mottakere av kontantytelser må oppholde seg i Norge for å kunne kvalifisere for visse ytelser. Selv om mottakere av slike kontantytelser kan få unntak for reiser til utlandet – noe som muliggjør eksport av sykepenger – krever dette en forhåndstillatelse fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV). En slik godkjenning er underlagt flere strenge betingelser, inkludert en maksimumsgrense for hvor lenge mottakere kan oppholde seg i andre EØS-land. Slike betingelser er i strid med EØS-reglene, og spesifikt trygdeforordningen og regler om rett til fri bevegelse.

ESA besluttet å undersøke norske regler etter at Norge i oktober 2019 erkjente å ha feilanvendt EØS-reglene ved å begrense den frie bevegelsen til mottakere av tre typer sykepenger. Etter ESAs syn har Norge, ved å kreve at mottakere av sykepenger oppholder seg i Norge uten tilstrekkelig rettferdiggjøring, fortsatt med en praksis som uforholdsmessig begrenser borgernes EØS-rettigheter.

ESA har i dag sendt et formelt åpningsbrev til Norge, det første skrittet i en traktatsbruddsak mot et EØS-EFTA-land. Norske myndigheter har nå to måneder på å fremme sitt syn før ESA bestemmer seg for om saken skal tas videre.

«Dette er begynnelsen på en formell prosess. Vi ønsker å ha en konstruktiv dialog og finne en løsning som er forenlig med EØS-avtalen,» sier ESAs president Bente Angell-Hansen.

I tillegg til å åpne en overtredelsesprosedyre i denne saken, har ESA åpnet en ny sak for å undersøke om Norge har satt i verk tiltak mot enkeltpersoner berørt av denne urettmessige anvendelsen av EØS-reglene utover det nåværende nasjonale regelverket, tilbake til 1994. I denne saken har ESA nå sendt et brev som etterspør mer informasjon fra Norge.
 
Det formelle åpningsbrevet finner du her.

 

 

Minstelønn hos FAFO.

Hvis du mistet debatten for og mot minstelønn som foregikk på fredag, kan du se den her og nå.