Mitt navn erBond;Korona Bond

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Vil EU kunne enes om felles gjeldsobligasjoner tilfordel for de mer fattige landene i sør?

Mitt navn er Bond; Korona Bond

Ideen er gammel, men nesten glemt. Nå er den kommet på bordet igjen takket være koronakrisen. Men EUs toppmøte sa i går nei til å gå videre med koronaobligasjoner. Europeisk fagbevegelse er dypt skuffet og sier at de har mistet en mulighet til å unngå en full resesjon (kraftig tilbakegang) i europeisk økonomi

Sist oppdatert:

EU må få til en sterk økonomisk samhandling som kan bidra til å bremse og stoppe den økonomiske krisen som man nå ser vil komme i kjølvannet av viruset. Det er man i prinsippet enige omblant EUs 27. land.

Svaret for mange på dette er europeiske obligasjoner i €uro på toppen av de nasjonale statlige obligasjoner. De hadde før navnet Eurobond på de fleste av EUs språk, men er nå døpt om til Coronabond, eller koronaobligasjoner siden de skal rettes direkte mot tiltak som er nødvendige i denne krisetiden til glede for helsevesenet og for å avhjelpe de landene som er sterkest rammet, Italia og Spania.

De skal gjøre det lettere for særlig  de mer fattige statene å sikre seg kapital til investeringer i bl.a. infrastruktur som veger og jernbaner.  Det er ni land som nå ivrer for dette og har sendt et eget brev til EU-rådets president Charles Michel.

De ber innstendig om at EUs toppledere godkjenner en slik ordning. Men det fikk ikke støtte fra et alle Eurolandenes finansministere da de drøftet saken denne uken.

De ni landene omtales som "de ivrige ni" eller "de ni uten (økonomiske) grenser" er Belgia, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Portugal, Slovenia og Spania.  De som går mot er ikke overraskende Nederland, Tyskland og Østerrike som alle er med i "gjerrigknark-klubben", også kalt Hansaforbundet.

Sverige og Danmark, som ikke har €uro som valuta, gir ingen klare utmeldinger og Finland holder som så ofte ellers helt tyst.

Toppmøtet vendte i går fingeren ned for forslaget. Etter en seks timers videokonferansedebatt ble alle konkrete henvisning til Koronaobligasjoner eller ESM, den europeiske stabilitetsmekanisme tatt ut av det sju sider lange sluttdokumentet. Ballen ble sendt tilbake til finansministrene med en tidagers frist til å komme med en løsning. Kampen sto i første rekke mellom Italia og Spania mot Nederlands statsminister Mark Rutte. Slaget var tapt da Angela Merkel, den tyske kansler sa nei. 

Saken skaper vonde sår mellom nord og sør og den portugisiske statsminister António Costa langet ut etter den nederlandske finansminister og beskyldte ham og hans arrogante oppførselsom en trussel mot EUs framtid. Les slutterklæringen på dansk her.

Men europeisk fagbevegelse er positiv også til koronaobligasjoner og også en form for europeisk ledighetstrygd. Derfor er man dypt skuffet etter møtet som har forspilten mulighet til åredde europeisk økonomi fra en kraftig nedgang, resesjon. Se pressemelding her.

I et brev til EU-kommisjonen, Rådet og €urogruppen peker de på den vanskelige situasjonen for en rekke arbeidergrupper som utsettes for smitte og jobbusikkerhet. Deres arbeidssituasjon er blitt drastisk forverret.

 

EU-kommisjonens forslag en et europeisk ledighetstrygdsystem vil kunne bety at man kan få til korttidsarbeid og inntektskompensasjon for folk som mister jobben. Dette bør være et krav for å gi støtte til bedrifter. En europeisk ledighetstrygd må komme på toppen av den nasjonale der de finnes og det er ikke alle steder, heter det i brevet fra DEFS

 

 

DEFS er også opptatt av at EU har ubrukte midler som kan anvendes, men de er ikke store nok. Derfor støtter DEFS et felles europeiske gjeldsinstrument, slik som "koronaobligasjoner". Det er det eneste realistiske instrument til å skaffe nok penger i dagens situasjon. DEFS beklager at finansministerne i €urogruppen ikke støttet en slik tanke og ber om at toppmøtet gjør det.

Les om utfallet her.