Europaparlamentet er presentert for et forslag om at tariffavtaledekningen i EUs medlemsland må være på 90 prosent dvs. hvor mange som er omfattet av en tariffavtale for å unngå EUs direktiv om minstelønn. Det er et av flere viktige forslag som saksordførerne i Europaparlamentet foreslår. Europa-kommisjonen, som foreslo direktivet i fjor, mener grensen bør settes ved 70 prosent. I Norge er den nå på 50 prosent.
De to saksordførerne, en konservativ tysker Dennis Radtke og en sosialdemokratisk nederlender Agnes Jongerius, mener at nivået på minstelønn må opp mer enn foreslått av EU-kommisjonen og mener det bør være minst 50 prosent av gjennomsnittslønn.
Direktivforslaget har splittet fagbevegelsen i Europa hvor i første rekke svensk og dansk fagbevegelse med norsk støtte, går mot fordi de mener at lønn er en forhandlingssak og ikke gjenstand for lovgivning. Flere øst-europeiske lands regjeringer er mot direktivet fordi det går for langt og fordi det i disse landene ofte ikke er en minstelønn.
Men selv om flere land er enige i konklusjonen om å si nei til direktivet, er de ikke mange nok til å stoppe det. Se mer i Stortingets nyhetsbrev.
Talerøret for europeisk fagbevegelse, DEFS, er for direktivet som formelt heter "direktiv om en adekvat (passende) minstelønn", mener at forslaget ikke går langt nok. De har derfor foreslått en rekke endringer før det kommer til votering i parlamentet den 11. mai.
De peker på at kun to av fem ansatte i Europa er dekket av tariffavtaler og at minstelønna i en del av de landene som har det, ligger under fattigdomsgrensen. De støtter et forslag om at det må stilles krav til anstendige lønninger ved offentlige innkjøp og at det bli lettere å inngå tariffavtaler. Samtidig mener de at man må spesifikt si "fagforeninger" der det i dag står "ansattes organisasjoner". Dette for å presisere at det ikke åpnes for "husforeninger" og "gule foreninger".
Går det etter planen vil direktivet kunne vedtas første halvår i 2022 under det franske EU-formannskapet.
Johan Danielsson, som er den svenske sosialdemokratiske talsmann for arbeidsrettsspørsmål, vil at direktivet ikke skal gjelde i Sverige eller Danmark. Det blir avvist som urealistisk fordi da vil også Polen og Ungarn kreve det samme og da vil direktivet få begrenset verdi, mener saksordfører Radtke.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post