Metoo demningen som brast

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Dansk fagbevegelse er kommet på banen mot det kaller seksuell sjikane

Danmark: Faglig opprop mot seksuell sjikane.

Mens hele Europa stilte klokken en time tilbake sist lørdag, stilte Danmark #metoo-kalenderen tre år fram.

#Metoo-sakene har flommet over i de fleste vestlige land og reaksjonene har vært sterke, ikke minst i det så moralsk og politisk korrekte Sverige. Ikke så i Danmark til manges undring.  I Danmark er det hele blitt lett viftet bort med en grimase og utsagnet "vi er da så frisinnet og liberale". Ikke nå lenger. #Metoo- demningen brast en vakker septemberdag i 2020.

Nå har også fagbevegelsens kommet på banen mot det de kaller sexisme og sex-sjikane. Også i fagbevegelsen kan det ha vært ikke-faglig begrunnet tafsing.

 

Det hele startet på en prisutdeling med en yngre komiker som refererte til sitt første julebord da hun var 18 år og hun beskrev en av sjefenes oppførsel. Det utløste et opprop fra kvinner i kultur/press/film-sektoren som alle hatt ubehagelig opplevelser med voksne menn med mer makt enn dem. Flere sjefer i Danmarks Radio forsvant ut av døren.

Senere var det Morten Østergaard lederen av partiet Det Radikale Venstre, som verken er radikale eller til venstre. Han trakk seg etter at det dukket opp flere tilfeller av "for meget foroverlenthet" i hans politiske kjølvann. Hans nestleder Sofie Carsten Nielsen rykket opp under tvil fordi hun angivelig hadde visst om det lenge uten å si fra.

Deretter røk overborgermesteren i København Frank Larsen fra sosialdemokratene ut. Så kom det et opprop fra en rekke kvinner i de ulike partiers ungdomsorganisasjoner som sammen med en TV-dokumentar visste en kultur uten særlig styring.

Den nåværende utenriksminister Jeppe Kofoed har fått gjenoppfrisket en sak som lå 15 år tilbake i tid og som den gang førte til hans avgang som DSU-leder (AUF).

 

Nå er fagbevegelsen også kommet på banen, uten at det er dukket opp tilsvarende alvorlige historier fra det hold. Men i et felles opprop tegnes det et bilde av et dansk arbeidsliv, særlig i enkelte bransjer, som er langt unna definisjonen av et "anstendig arbeidsmiljø". Fagbevegelsen etterlyser ny lovgivning som gir et større arbeidsgiveransvar for å rydde opp. Dette avvises imidlertid fra arbeidsgiverhold.

Fagbevegelsen må selv også sørge for at ansatte, medlemmer eller deltakere på kurs skal ha et sted å gå, hvis det er ting som er kritikkverdig, heter det i en uttalelse fra 53 forbund.