Merkel-epoken går mot slutten i tysk politikk. Seneste ved valget 26. september er hun ute av sitt kanslerkontor hvorfra hun har styrt landet i 16 år. Dette er sesong fire som går mot slutten og det blir ikke flere. I denne perioden har det vokst opp en hel generasjon tyskere som har fått navnet "Merkel-generasjonen".
Det er i dag folk i 20-30-årene som aldri har opplevd noen annen kansler, og samtidig blitt vant med at det er en kvinne som bestemmer. Hun er dermed den nest lengst sittende kansler etter legenden Konrad Adenauer som styrte landet i gjenoppbyggingstiden etter den annen verdenskrig og litt foran Helmut Kohl. Alle tre er kommet fra det kristelige demokratiske partiet CDU.
Det sosialdemokratiske partiet SPD, som har hatt regjeringsmakten tre ganger etter krigen, ligger nærmest på sotteseng og anses ikke som regjeringspartner etter valget. Slik meningsmålingene ligger an vil den nye lederen av CDU som skal velges i januar, danne regjering med de Grønne som nå er det nest størst partiet i Tyskland. De har etter hvert også fått regjeringserfaring fra ulike bystyrer og delstatsforsamlinger. Foreløpig har ikke de utpekt som kanslerkandidat siden de har to likestilte partiledere.
I kampen om ledervervet i CDU er det tre menn som kiver om plassen, kun en med litt utenrikspolitisk erfaring fra Forbundsdagen.
SPD stille med den nåværende visekansler og finansminister Olof Scholz.
Selv om SPD skulle komme i regjeringsposisjon er det tvilsomt om man enda en gang ønsker å bli juniorpartner i en regjering med CDU. Merkel har stukket av med all heder og ære, mens SPD ligger skadeskutt tilbake. Derfor er det mange, særlig blant de yngre, som mener at partiet må bygge seg opp på egen hånd med en egen og mer synlig og radikal politikk.
Selv om Tyskland er EUs største økonomi og folkerikeste medlemsstat, har landets posisjon innad i EU i stor grad vært knyttet til Angela Merkel som person, særlig i EUs krisetider.
De aktuelle etterfølgerkandidater har ingen erfaring fra EUs kompliserte beslutningssystem. Hennes etterfølger vil uansett trenge tid på markere seg i EU-ringen. Det åpner opp for økt innflytelse for den franske president Emmanuel Macron som mer enn gjerne vil gripe anledningen til å spille det franske kortet, så lenge han er president i Frankrike.,men det er valg i allerede i 2022. Nå har EUs brexit-forhandler Michel Barnier antydet at han kan stille mot Macron.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post