Mens vi venter på brexit eller Boris

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Hva kommer først, en brexit elelr en avgått statsminister. Nå er sjefskokkene i hans kjøkkenkabinett borte.

Mens vi venter på brexit eller Boris

Denne uken, nærmere bestemt i morgen var det håp om at EU og Storbritannia skulle bli enige om en slags brexit-avtale. Torsdag denne uken skulle EUs toppledere komme sammen for å godkjenne skissen, eller si fra om hva de mener bør skje nå.

I skrivende stund vet man ikke det. Derimot blir man avhengig av ryktebørsen. Et bud fra NRKs faste korrespondent Øyvind Nyborg i London er at man nærmer seg en fiskeriløsning, som er ansett som et av de vanskeligste punkene. Sammen person mener å vite at det blir en meget tynn frihandelsavtale, men ingen no-deal brexit.

Mer håndfast derimot og som tabloidene velter seg i fryd over, er sammenbruddet i Boris Johnsons "kjøkkenkabinett". Denne helgen røk  den ledende pressetalsmann Lee Cain  ut etter først å ha blitt tilbudt jobben som kabinettsjef for Johnson. Beslutningen ble gjort om og han sa opp. Like etterpå tuslet sjefsrådgiver Dominic Cummings slukøret ut frontdøren i Downing Street nr. 10 med kun en liten pappeske i hendene.  Han har fått en rekke tilnavn i den tiden han har vært en ustyrlig sjefsrådgiver for Johnson, med tilnavn mørkets fyrste, den gale mulla, en britisk Rasputin, også omtalt som Johnsons lillehjerne

Lenge var han ikke rørbar, sikker under sjefens hånd uansett hvilke tabber ha utsatte seg for bl.a. reiser mens han skulle vært i korona-isolasjon. Men nå sier ryktene at Boris Johnson nye ektefelle Carrie Symonds har satt foten ned. Hun var tidligere talsperson for det konservative partiet og med bred pressebakgrunn. Cummings krets omtalte henne kun som prinsesse gal-gal (Nut, Nut).

Alt denne sladderen tolkes in i en brexit-sammenheng. Begge to både Cummings og Cain har vært ledende i hele kampanjen for brexit fra før Johnson bestemte seg for at han var for brexit. Siden har de styrt mye av politikken, hevder antatt innsidere.

Med disse vekk kan Boris foreta enda en drosjesving ved å forsvare en svak og dårlig brexit-avtale, og dermed klare å skuffe den stadig skrumpende delen av det konservative partiet som så på han som en garanti for brexit.

Det overrasker nærmest ingen observatører fordi de fleste har skjønt at hans fremste politiske mål er å være statsminister. Brexit var kun et springbrett for å kunne bli valgt. Når det er oppnådd er brexit-saken underordnet.

Spørsmålet er om hans stadig færre støttespillere er enig i en slik vurdering.