Mays stille sorti

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: EU

Mays stille sorti

Fredag gikk Theresa May formelt av som partileder i Tory, det konservative partiet i Storbritannia. Det gikk stille og beskjedent for seg, skjønt hun blir sittende i funksjonen som statsminister inntil det er valgt en ny leder til vervet som også tar over statsministerfunksjonen. Det antas å kunne skje i slutten av juli, kanskje den 22.

I forrige uke var det tretten små og store kandidater, nå er tallet nede på 11. I de endelige voteringer skal det være to å velge mellom. Bookmakerne tar imot veddemål som gir høyst sprikende odds. Mange tror eller frykter at det blir Boris Johnsson som var utenriksminister og forsvarte Mays framforhandlede avtale med EU inntil han plutselig ombestemte seg. Det skjedde også i hans valg om å være for eller mot brexit i 2016. Visst nok var han imot, men han hadde regnet seg fram til at sjanser for å bli britisk statsminister ble større dersom han var for brexit. Nå er han ikke bare det, nå vil han ut av EU den 31. oktober også uten en avtale.

Hans foreløpige siste utspill er at han ikke vil betale 39 millioner €uro som May ble enig med EU om før EU gir ham en bedre avtale. Det er 420 milliarder kroner. Det samme gjelder for noen andre kandidater, men de fleste vil først til Brussel å skaffe landet en bedre avtale enn hva May brukte to år på. Det er det ingen i Brussel som har tro på.

Flere av kandidatene sier at ingen avtale er galskap og vil bli en økonomisk og politisk krise uten sidestykke i britisk historie. En annen framtredende EU-skeptiker er Michael Gove som nå har innrømmet regelmessig kokainbruk i yngre dager.

Imens slipes det kniver og inngås flyktige allianser i kampen om å få boligadresse Downing Street. Hva stillingen skal brukes til "in the interest of her Majesty the Queen" synes mer uklart. Men muligheten til å få en statsministertittel på CV'en synes å overskygge det meste.

I mens vil Theresa May passe postkassen før hun stille og rolig forsvinner ut bakdøren i "Number Ten".

Hva slags ettermæle vil hun få?  Hun kjempet i hvert fall for sin sak til den bitre slutt. Tre forsøk i Underhuset på å godkjenne avtalen endret ingenting og nå er man, tre år etter folkeavstemningen i juni 2016, tilbake til start. Ingen vet heller hvor den videre vegen vil gå.

Alle veger fører til Roma, het det i et nå for lengst oppløst imperium.

Men få veger fører fra Brussel ser det ut til, selv for et imperium som en gang i tiden dekket mer enn halvparten av kloden og hvor solen aldri gikk ned.

Theresa May følger disse tidligere konservative statsministrene ned i den politiske graven:

Edvard Heath (en sjelden EU-tilhenger i det konservative partiet, nå død),

Margareth Thatcher (I want my money back, nå død),

John Major (UK shall be in the heart of Europe, i live),

David Cameron (Let the people have a say, i live men politisk død) og nå

Theresa May (no deal is etter than a bad deal).

Boris Johnsson? (Vi vil få 350 millioner pund ukentlig til sykehusene ved å forlate EU. Fake news og han er blitt stevnet for retten for det utsagnet.)

Alle falt på denne samme slagmarken, også kalt EU.

R.I.P.

Rest in pieces The United Kingdom.

Kontakt