Macrelplanen møter motbør

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Kan Brussel bli et europeisk Washington DC, Brussel District og Europe

Macrelplanen møter motbør

Macrel- planen til Macron og Merkel møter politisk motbør både i sør og nord i Europa. Men kan den bli et gjennmbrudd for et mer integrert og føderalistisk Europa, en drøm for noen, et mareriitt for andre? EUs toppmøte 18.-19-juni kan bli avgjørende, ikke minst for Angela Merkel som kan bli "Mutti Europa" om hun lykkes hennes siste politiske bragd før hun ikke tar gjenvalg seg neste år.

Macrel-planen møter motbør, neppe noe Brussel D.E

Den ambisiøse planen mellom president Macron og forbundskansler Merkel står ikke uventet foran en vanskelig reise. Forslaget om at EU skulle låne opp et halvt norsk oljefond, 5500 milliarder kroner, for deretter å fordele pengene som avdragsfri støtte til land i Sør-Europa som sliter økonomisk har, ikke falt i smak. De i sør synes det er alt for lite penger og de i nord, særlig en gruppe kalt "de fire gjerrigknarkene", som består av Sverige, Danmark, Nederland i og Østerrike synes det er alt for mye penger og at det  gis må være  lån. I tillegg sier de at EUs budsjett, som var tenkt å bli temmelig oppblåst ved hjelp av Macrel-planen, ikke må økes, men minske ned til ca 1,0 av EU-landenes totale BNP.

Nå skal EU-kommisjonen komme med et forslag denne uka før et mer regulært fysisk toppmøte 18.-19. juni kanskje gir sitt ja.

Det nye i situasjonen er at Tyskland har endret på sitt bastante nei til "overføringsunion".

Før begrepet de "frugale fire landene" dukket opp, opererte man med "Hansa-unionen" hvor da også Finland og Tyskland deltok og manet til sparsommelighet. Finland, som har vært ute en vinterkrig før og er med i eurosonen, er blitt forsiktige fordi de kan trenge hjelp en gang til. Finland er i tenkeboksen. Nå har Tyskland også ser det ut til, sagt farvel til Hansaunionen.

Det kom for en tid siden et lite signal om at noe var pågang da landets finansminister Olof Schulz i en større artikkel i den britiske avisen Financial Times om at man var i ferd med å myke opp sin posisjon. Nå har Merkel tatt skrittet videre og åpner opp for den største krisepakken i EUs historie.

Men planen må få tilslutning i den tyske Bundestag og blant alle øvrige 26 medlemmer. Så det er langt fram, men det er kanskje nødvendig for å sikre en gjenoppretting av europeisk økonomi som har rundt 50 millioner ledige eller permitterte eller på korttidsarbeid.

Noen kommentatorer heller til å si at den 18.mai, da planen ble lansert, kan bli en historisk dag. Noe drar sammenligninger til finansminister Alexander Hamilton i USA som sørget for at den føderale staten tok overall krigsgjeld som de enkelte delstatene hadde opparbeidet i løpet av borgerkrigen, i bytte med at  Washington DC skulle bli hovedstad og få et felles budsjett med ansvar for felles gjeld.

Andre sier at dette ikke betyr et felles finansdepartementet og at Brussel ikke bytter navn til DE, District of Europe.

 

Merkel er inne i sin siste periode og skal lede EUs formannskap fra 1.juli og seks måneder framover. Det kan bli starten på en langspurt som kan ende med at hun vil kunne framstå som den som reddet EU fra seg selv. Da blir hun ikke bare "Mutti" i Tyskland som hun kalles.

Da kan hun bli "Mutti Europa", og den personen som en amerikansk utenriksminister kan ringe til når det trengs.