Mackel plan

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Den tyske forbundskansleren Angela Merkel er inne i sitt siste år. 2021 trekker hun seg. Skla hun redde EU før hun gir seg?

EU: Et halvt oljefond i ny Mackel-plan

Overraskende kastet den franske president Emmanuel Macron og den tyske forbundsleder Angela Merkel i går fram en ny økonomisk redningsplan for å redde europeiske økonomi. Den omfatter nye tiltak tilsvarende 5000 milliarder norske oljekroner eller 500 milliarder €uro.

Den omtales som COVID- 19 planen, men kunne like gjerne hett Mackel-planen som en slags tributt til den amerikanske Marshall-planen som reddet Vest-Europa fra nød og sult etter den 2. verdenskrig.

Planen omtales som en "hydrid" fordi det er EU som sådan som skal låne alle pengene og låne de videre til de enkelte medlemsland til en svært lav rente fordelt på størrelse og bidrag til EUs budsjett. Lån skal tilbakebetales og det er det enkelte land ansvarlig for. Tyskland vil dermed ikke stå som ansvarlig kausjonist for andres gjeld.

Land som Italia og Spania har ønsket seg en enda større pakke, tre ganger så stort nemlig 15000 milliarder mens Europaparlamentet som vanlig byr mest hele  20000 milliarder eller to norske oljefond.

Det måtte da en alvorlig helsekrise som førte til en økonomisk krise til før man kom opp med en slik plan. Dette kommer på toppen av andre EU- tiltak som allerede er vedtatt på 5400 milliarder kroner.

Neste uke skal EU-kommisjonen legge fram sitt langtidsbudsjett for perioden 2021-27.

 

Men det er andre interessante nyorienteringer inne i planen til Macron-Merkel.  EU har tatt mål av seg til å bli en global aktør som skal kunne hevde seg i tranedansen sammen med et mer isolert USA og et stadig mer ekspansjonistisk Kina som vil spille stormakt.

De nye tankene fra Merkel og Macron er en slag innrømmelse av at det har man ikke lyktes særlig godt med. Koronakrisen avslørte alvorlige svakheter i selvforsyningen av smittevern og medisiner. De kunne kjøpes på verdensmarkedet, men ikke fra EUs egne land. En annen innrømmelse som synes å komme er at helsesektoren i en rekke land er blitt forsømt.

Tidligere ideer om å beskytte strategiske næringer mot fiendtlig utenlandske oppkjøp er kommet fram igjen. Dette gjelder følsom infrastruktur som telefonnett 5G, men også andre bransjer.

Dette åpner opp for en total nyvurdering av hva som har vært mantraet i de fleste landenes næringspolikk: Staten skal ligge langt unna. Det skal være fri konkurranse, offentlige støtte er forbudt og brudd på EUs konkurransepolitikk straffes hardt.

Dette reflekteres også i EØS-avtalen hvor ESA har en rolle å passe på slik regler. EU skal også bruke situasjonen og pengene til en grønn omstilling i digitaliseringens lys.

Det kan bli en form for nyorientering av alt dette når man ser hvor avhengig "handelsblokken EU" er blitt. Man satt muligens med en rekke patenter. Men markedet og kapitalen har rislet av gårde til land med høyere avkastninger, lavere skatter og billigere arbeidskraft. Det tjente bedriftene godt på og da var alt såre vel.

Ikke nå lenger. Nå ser man en kraftig nyorientering og hvordan man definerer på hvilken måte EU igjen skal bli mer uavhengig i eget hus.

Når krisen rammer, er de mange "sannheter" som mister sin gyldighet. Les mer her.

Nå starter en ny prosess som kan ende opp med en mer integrert EU, en monetær valuta union som også blir en mer samlet budsjettunion og som samles om en mer integrert næringspolitikk.

 

1. juli tar Tyskland over EUs formannskap i seks måneder. Det er Angela Merkels svanesang som leder av internasjonalt format. Ved valget i 2021 trer hun tilbake, men hun kan sikre seg en ny seier; å ha reddet EU fra seg selv og gå i indre oppløsning.

kas