Holshipsaken vil kunne sette varig spor etter seg etter at den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD, har satt ting på hodet. Menneskerettighetene, inkluderte streikeretten, kan ikke bare settes til side ved henvisning til økonomiske rettigheter.EU-domstolen har ved at par anledninger gjort det motsatte. Sakene som Laval og Viking kom som et sjokk på europeisk fagbevegelse da den nærmest kategorisk slo fast at streikeretten måtte vike mot EU fire friheter, bl.a. fri bevegelighet av tjenester og personer.
EMD har kanskje ikke spikret skapet fast på en ny plass, men den rokker ved den ensidige økonomiske tankegangen som i økende gard har preget EU-samarbeidet etter innføringen av Maastricht-traktaten som så dagens lys i 1991.
Fram til da hadde EF, som det het den gang, mere vært basert på et pragmatisk mellomstatlig samarbeid gjennom enkeltvedtak og en mindre sterk overnasjonalitet. Den nye traktaten åpnet i større grad opp for "alle skulle innskrives i det indre markedet" og følge de lover og direktiver som gjelder for disse.
Nå har den europeiske menneskerettsdomstolen rokket på denne sannheten.
Saken har helt andre og langt større dimensjoner enn den lille Holshipsaken hvor eget mannskap losset eget skip i stedet for å bruke medlemmer av transportarbeiderforbundet som hadde enerett på dette. Norsk Høyesterett føyde seg pent inn i folden til EU-domstolen og erklærte boikotten for ulovlig fordi den stred mot EØS-retten, noe som også EFTA-domstolen mente da den avga sitt ekkosvar.
For flere år siden ble det innskrevet i traktaten at EU skulle søke om medlemskap i Europarådet. Etter møysommelig forhandlinger ledet av en norsk kvinne fra Justisdepartementet, kom man fram til en avtale som skulle godkjennes av EUs ulike institusjoner.
Men den strandet på et sted, i EU-domstolen i Luxembourg. De blokkerte hele avtalen. Ankepunktet var hvordan forholdet mellom de to domstolene skulle være, hierarki, som det kalles på fagspråket. Skulle det kunne skje at dommerne i Strasbourg skulle få en viktigere posisjon enn dommerne i Luxembourg?
Hvilken utenkelig tanke!
Det ble avgitt en lang, komplisert og ugjennomtrengelig juridisk spissfindig kommentar på flere språk.
Den norske versjonen, som dessverre ikke lenger lar seg etterspore, er meget kort. Den lyder:
-Du skal ikke ha andre dommere enn oss.
Det er vel tiår siden nå.
Nå har dommerne i Strasbourg sagt nettopp noe av det som dommerne i Luxembourg har fryktet.
Men spørsmålet som da blir hengende i lufta er:
Mener dommerkollegiene i Luxembourg fortsatt at EU/EØS-land ikke skal ha andre dommerne enn dem?
Det kan bli en interessant sak å følge, men det vil ta lang tid å få svar på.
I mellomtiden kan du lese hva professor i juss Hans Peter Graver skriver om saken. Han har bistått norsk LO overfor EMD.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post