Labour: Corbyn ut-Keir Starmer inn.

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: EPA/ANDY RAIN/NTB scanpix Keir Starmer heter Labours nye leder som tar over etter Jeremy Corbyn.

Labour: Corbyn ut.Starmer inn.

Jeremy Corbyns dager som leder av det britiske arbeiderpartiet Labour var over den dagen det britiske Underhuset tok en laaang påskeferie. Sist lørdag ble det kjent at hans etterfølger heter Sir Keir Starmer.

Han ble valgt med godt over halvparten av stemmene i skriftlig votering blant alle medlemmene. Hans to utfordrere nådde ikke opp, men nå er en av dem, Lisa Nandy, blitt skyggeutenriksminister i hans kabinett som skal ommøbleres grundig.

Starmer er en  mer i midten mann rent politisk. Mens Corbyn brakte med seg en eim av fordums venstreradikalisme er hans etterfølger mer sentrumsorientert selv om han lojalt tjente Corbyn i sin rolle som skyggebrexit-minister. Han er fersk rikspolitikken, kun fem år i Parlamentet. Av yrke er han advokat og omtales som "dønn kjedelig". Men mange framholder ham som statsministeraktig i motsetning til Corbyn som aldri fikk et slikt image til å stemme. Corbyn ble valgt av "grasrota" da man endret valgprosedyren, mot meningene til  Labours underhusgruppe hvor han hadde vært med i en årrekke. Takket være at valget ble holdt blant medlemmene og ikke i parlamentsgruppen vant han, ikke minst etter at man kunne melde seg inn for en "femmer" å dermed delta i valget. Corbyn ble en tydelig og utydelig politiker på samme tid. Særlig kom det til uttrykk i brexitsaken hvor han var lunken for at landet skulle bli, fordi hans fortid var preget av en hard EU-mostand. Etter folkeavstemningen lot han uklarheten fortsette for å tekkes både tilhengere og motstandere av brexit. Der så hans motpart Boris Johnson en mulighet som han utnyttet og han gjorde et brakvalg i klassiske Labour-kretser i Nord-England hvor han klare "brexit for en hver pris" falt i god jord hos den klassiske Labourvelger  som i tillegg var blitt arbeidsledig.

Starmer  vil få en vanskelig oppgave å få partiet tilbake etter det verste utfallet siden 1935. For det første er en del valgdistrikter justert slik at det tjener de konservative. For det andre fører Johnson nå en økonomisk politikk som går Labours en høy gang. Det nylig framlagte statsbudsjettet åpner opp for store infrastrukturinvesteringer i Nord-England sammen med en sterk satsning på det nasjonale helsevesenet NHS. På toppen kommer en rekke krisetiltak.

Skal Labour komme på banen vil det fort virke som en overbudspolitikk.

Men i disse koronatider, hvor statsministeren ble lagt inn på sykehus denne uka, vil Starmer være tilbakeholden i å kritisere hva regjeringen gjør. Men hva den ikke har gjort, vil han kunne kritisere. Det gjelder manglende forberedelser til en epidemi, manglende utstyr mot smitte og ikke minst et offentlig helsevesen som har vært underfinansiert i en årrekke. Regjeringen startet ut på svensk måte og ville oppnå "flokkimmunitet", men gikk hurtig vekk fra det  og landet på en løsning mer lik den man fant i Danmark og Norge.

Det er langt fram til neste valg tidligst om tre år. Utfallet av koronasituasjonen kan være avgjørende. Lykkes regjeringen er det duket for gjenvalg.

Har den valgte strategien vært feil, kan Johnsons opphold i Downing Street bli av kortere varighet.