Kroatsia skal styre EU fram til 1. juli

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Daniel Kasap/EPA/NTB scanpix Den nye presidenten heter Zoran Milanović og vant overraskende den andre valgomgangen med 53,25 prosent foran foran den konservative kandidaten Kolinda Grabar Kitarović , 46,75 prosent som dermed ikke fikk en ny femsårsperiode.

Kroatia skal styre EU til 1. juli.

Kroatia, et av de minste landene i EU med fire millioner innbyggere, skal styre EU i seks måneder fram til 1. juli. Det kunne neppe ha startet vanskeligere ved at landet samtidig valgte ny president Zoran Milanović som er den tidligere sosialistiske statsministeren. Han skal styre sammen med den nåværende og konservative statsministeren Andrej Plenković.

Nå er presidentens rolle noe begrenset slik at det er regjeringen som er ansvarlig  for det meste av EU-politikken. Men likevel kan det oppstå spenninger mellom de to personlighetene. Valget er samtidig et signal om at befolkningen ikke er helt fornøyd med regjeringens politikk.

Les mer om Kroatia

 EU-formannskapets rolle er betydelig neddempet etter at EU fikk sin egen president i det som heter det Europeiske Råd hvor alle statsministrene sitter. Dermed blir det halvårlig roterende formannskapet mer en tilrettelegger for beslutninger, enn at landet kan påta seg en mer opphøyet beslutterrolle.

Kroatia har også den fordelen som et lite land har, at de er i mindre grad preget av ambisjoner og egen prestisje som ofte har vært tilfellet for de større landene som Tyskland, Frankrike og Spania til eksempel.

Det er første gang Kroatia har denne rollen og normalt har man trent på dette  lenge i samarbeid med landet som var før dem nemlig  Finland og landet som kommer etter nemlig Tyskland som tar over 1. juli.

Det var før ofte mer pomp og prakt forbundet med disse korte formannskapsperiodene fordi man skulle vise fram sitt beste hjemmefra. Derfor ble en rekke møter lagt til hjemlandet, med gaver til besøkende særlig pressen og litt for overdådige lunsjer og middager. Nå er det meste av dette borte. Man sparer penger og de viktigste møtene er flyttet til Brussel hvor man nå har en permanent struktur for den typen møter med  tolker og det hele. Det omreisende formannskapssirkuset er avviklet og man kan konsentrere seg om å fatte beslutninger.

Blant de viktigste punktene som det finske formannskapet ikke klarte å løse var EUs langtidsbudsjett 2021-27 og for folk flest EUs trygderegelverk mest kjent blant fagfolk som forordning 883. Den siste slår også inn i EØS-avtalen og hvor særlig lengden for å kunne ta med seg ledighetstrygd til et annet land har spilt en sentral rolle. I dag er det tre måneder, et flertall ønsker seks måneder noe både Sverige og Danmark er i mot.

Men langtidsbudsjettet synes nå å bli flyttet opp til topps hos EUs rådspresident Charles Michel som skal forsøke å finne en enighet blant nå 27 land etter at UK ikke skal betale like mye som før.

Dermot har Kroatia fått EUs nye grønne plan på bordet og skal starte arbeidet med å få deler av den på plass. EU skal bli en grønn institusjon har man bestemt.