Korona er en yrkesskydom

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Covid-19 kan være en yrkessykdom

Covid-19 en yrkessykdom

Europeisk fagbevegelse har arbeidet med å få Covid-19 med på EUs liste over yrkessykdommer eller i det minste som et smittestoff av største faregrad (4). Kommisjonen har foreslått at det skal være faregrad 3, men saken skal behandles i et eget arbeidsmiljøkomite i EU hvor arbeidslivets parter sitter samlet. Den ansvarlig kommisær Nicolas Schmit har sendt saken dit til vurdering.

I et svar til DEFS , den europeiske faglige samorganisasjonen, skriver Schmit at Covid-19 vil være å anse som en mulig yrkesskade, men det er opp til de enkelte medlemsland å tilpasse dette til reglene for uføretrygd eller andre trygdeordninger.

Mens millioner fikk beskjed om å trekke seg tilbake til trygge hjemmekontorer, sto millioner igjen i frontlinjen for å beskytte, besørge og opprettholde muligheten for et daglig liv. De fantes i helsesektoren, matvarebutikkene og ikke minst i leverandørkjedene som sørget for at en ukontrollert hamstring basert på manglende leveranser, gjorde livet vanskelig for mange,

DEFS valgte ledelse vil denne uken gå ut i flere større aviser med en artikkel rettet til EUs nasjonale ledere om å slutte opp om EU-kommisjonens gjenreisningsplan på 750 milliarder €uro eller nær 8000 milliarder norske kroner. De oppfordrer landene som er imot å tenke solidarisk, i første rekke  Danmark, Sverige, Nederland og Østerrike.

Også dette toppmøtet som finner sted fredag blir et video-møte for sikkerhets skyld. Det er sjelden at man finner de største kompromisser via en fjernsynsskjerm. Derimot kan det siste før ferien i juli bli et møte av det mer ordinære slaget.

Tyskland, som overtar formannskapet i EU fra 1. juli, har også lagt inn tid for toppmøter utover høsten som kan både få EUs langtidsbudsjett på plass sammen med brexit-forhandlingene som man planlegger skal finne sted annen hver uke.

Tyskland kan bli det landet som også redder EUs langtidsbudsjett. Men billig blir det ikke, en økning på 42 prosent i EU-kontingent, eller 300 milliarder norske kroner, heter det i "kvalifiserte lekkasjer" i bl.a. Financial Times.