Britisk politikk er blitt en salig røre av snusk, knask og knep. Midt oppe i den salige røren finner vi selvfølgelig landets statsminister gjennom de to siste årene Boris Johnson. Han kan knapt åpne en britisk avis uten at kritikken mot ham hagler, med noen få avisunntak et godt stykke ut på høyresiden.
Nå er situasjonen at en rekke av medlemmene av Underhuset, og nesten utelukkende konservative, har levd på en eller flere fete konsulentjobber som langt har overgått den romslige lønna som stillingen i Parlamentet gir. Vi snakker om tosifrede millionbeløp for å være løpegutter for store selskaper eller små særinteresser.
Johnson har begått den ene u-svingen etter den andre, en god slalåmløper verdig. Først sørget han for at et medlem i Underhuset som heter Owen Paterson skulle unntas straff, dvs suspensjon. da han ble avslørt for regelbrudd. Regjeringen svarte med å foreslå nye regler for den slags. Da motstanden mot dette økte blant deler av den konservative Underhusgruppenmåtte, særlig blant yngre nyvalgte uten ekstrajobber, valgte hanå bøye av. Owen Paterson trakk seg deretter frivillig.
Enhver likhet med det norske Stortinget er ikke tilsiktet.
Deretter tok Labour opp et forslag om å begrense utenominntektene kraftig, men da kom statsministeren med et identisk forslag noen minutter etter at Labours forslag var blitt kjent.
Forslagene dreier seg om å sette en tidsramme for utenomhusjobber.
For Boris Johnson må Glasgow og den 14 dager lange Cop26-konferansen nærmest fortont seg som en eneste store feriekoloni. Der kunne han framstå som en smule Jesus Christ Superstar og heftig fordømme all jordisk undergang dersom man ikke holdt seg til klimamålet. Selv om vurderingene om konferansens utfall spriker, er det likevel grunn til å si at klimamålet på 1,5 grader lever videre, selv om pulsen er svak og hjerterytmen er variabel.
Normalt når Johnson besøker det skotske delen av de forenede kongeriker møtes han med kjeft på grunn av brexit. Det slapp han denne gangen siden han var innlåst i det kjempestore kongressanlegget og ikke hadde noen særmøter med den skotske førsteminister Nicola Sturgeon.
Men brexit rir fortsatt landet som en mare i disse førjulstider hvor det spøker for både øl- og kalkunleveranser og ikke minst høye energipriser som kan føre til at kalkunen kun kan stekes halvferdig.
Lastebilsjåførkrisen er delvis løst ved at dårlig betalte bussjåfører i kommunal tjeneste nå hopper over til lastebilen hvor vilkårene er blitt forbedret. Dermed mangler man bussjåfører, men siden bruken av hjemmekontor fortsatt er høy er etterspørselen redusert.
Men intet av det plager regjeringen, fordi allting «goes very well»
Opposisjonen Labour, Arbeiderpartiet, sitter nokså stille i båten. Der Johnson hadde slagordet «Get Brexit done», sier Labour " Lets Brexit work". Og det kan jo fort misforståes siden folk ser i praksis hvordan brexit virker. Dermed har også opinionen snudd og er mer negativ til brexit en før, faktisk er det flere mot nå enn for.
Nå vil de gjerne tilbake i det forhatte EU.
Om ikke det skulle være nok for den nygifte statsminister med kone nummer tre og barn nummer to på veg, har det dukket opp en tidligere elskerinne som i bokform har beskrevet deres forhold da han var borgermester i London og gift med kone nummer to som han hadde tre barn med. Hun sier at han lovet henne penger for hennes kjærlighet. Det fikk hun ikke direkte av ham, men via noen offentlige institusjoner som drev med næringsstøtte ble det bevilget penger til hennes firma.
Dermed var det ikke direkte kjøp og salg, men det lignet veldig.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post