Klima, digilasiering OG minstelønn

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU-kommisjonen vil legge fram et juridisk instrument om minstelønn, men Ursula von der Leyen ville ikke si hva det skal være

Klima, digitalisering OG minstelønn.

Onsdag holdt EU-kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen sin første tale etter at hun tiltrådte i fjor "om tilstanden i Unionen", etter mal fra den amerikanske presidentens årlige "State of the Union-tale".På forhånd var det kjent at det skulle dreie seg om grønn omstilling med 55 prosent kutt i klimagassutslipp i 2030 og klimanøytralitet i 2050. Dessuten en lysende digital EU-framtid var hovedbudskapet. Det kom også signaler om en mer solidarisk asylbehandling.

Men det fagbevegelsen i de nordiske land ventet på var hva som ville bli sagt om en minstelønn, et forslag som ble varslet i hennes tiltredelsestale i fjor, men som ennå ikke har kommet på bordet. Det kom det heller ikke nå, men derimot kom det løfter om at en slik minstelønn ikke vil gripe inn i de nordiske landenes kollektive forhandlinger. Hun har sagt det samme i en artikkel i den svenske avisen Dagens Nyheter denne uken. (Bak betalingsmur).

Hun sa at det vil komme et juridsik forslag som må tolkes som et direktiv. Fra svensk arbeidsliv, både arbeidsgivere og fagbevegelsen, er det samstemt motstand.

Hun sa at det vil komme et rettslig forslag som må tolkes som et direktiv. Fra svensk arbeidsliv, både arbeidsgivere og fagbevegelsen, er det samstemt motstand.

Den skandinaviske faglige skepsisen er ikke fjernet. Leder av LOs Brusselkontor Robert Hansen sier i en kommentar i Fri Fagbevegelse at ingen garanti er gitt for at det ikke skal ha en indirekte effekt siden minstelønn skal omfatte alle.

– Dette er det mest utfordrende temaet i kommisjonens tilnærming til minstelønnsspørsmålet.

– De sier at vi ikke skal tvinges til å innføre lovfestet minstelønn, men sier samtidig at alle skal dekkes av enten en lov eller gjennom avtaler. Det viser bare at kommisjonen ikke skjønner hvordan flere av de nordiske modellene fungerer, og kanskje aller minst hvordan lønnsdannelse som baserer seg på forhandlinger mellom partene i arbeidslivet fungerer, slår LOs mann i Brussel fast.

I forrige uke sendte fagbevegelsen i Norge, Sverige, Danmark og Island et brev til EU-kommisjonen der de påpeker at europeisk fagbevegelse (DEFS) ikke har framført det nordiske synspunktet på minstelønn på en korrekt måte. Fagbevegelsen i de fire nordiske landene er prinsipielt imot en lovbestemt minstelønn, enten den er fastsatt nasjonalt eller av et EU-organ. De mener at en lovbestemt minstelønn strider mot prinsippet om at partene i arbeidslivet er best i stand til selv å finne det riktige lønnsnivået.

DEFS har sendt ut en pressemelding etter et møte med EU-presidenten. I pressemeldingen roser de von der Leyens utspill. Presidenten lover at de aldri vil lovfeste minimumslønn for de seks medlemslandene som i dag utelukkende fastsetter lønningene ved kollektive forhandlinger. De seks landene von der Leyen nevner er Østerrike, Kypros, Danmark, Finland, Italia og Sverige. I tillegg kommer EFTA-landene Island og Norge.

– Kommisjonen har hele veien sagt at de vil sikre de nordiske modellene. Det de ikke har gjort, er å finne en troverdig måte å gjøre dette på i praksis. Det holder ikke med politiske løfter når virkemiddelet er et bindende juridisk instrument. Da må man ta innover seg de juridiske konsekvensene, og utforme instrumentet deretter. Det kan vi ikke se at kommisjonen har gjort så langt, sier Hansen.

 

Han mener også at nordisk fagbevegelses grunnleggende utgangspunkt er at EU ikke har juridisk kompetanse til å fremme forslag som griper inn i lønnsdannelsen. Derfor vil LO i Norge sammen med sine nordiske kollegaer fortsette å jobbe for at EU ikke vedtar et slikt instrument.

Von der Leyen mener hun har tatt hensyn til det nordiske standpunktet. I Dagens Nyheter skriver hun:

«I stedet (for statlig fastsatt minstelønn) vil vi styrke tariffavtalen i de landene som har mye igjen å gjøre, og vi vil gjøre det uten å forstyrre det velfungerende systemet, som det i Sverige. Kommisjonen har full respekt for nasjonale tradisjoner når det gjelder tariffavtaler og uavhengigheten til partene i arbeidslivet. Vi skal sørge for at dette blir vanntett. Sverige har alt å vinne.»

 

Visegeneralsekretær I DEFS Esther Lynch sier i pressemeldingen at Ursula von der Leyens løfte om å beskytte og fremme retten til kollektive forhandlinger tilbyr en etterlengtet klarhet om hennes planer. Dette må nå gjøres om til en juridisk vanntett garanti for å sikre støtte fra alle medlemsland og deres fagorganisasjoner.

Hun mener at et direktiv vil gjøre slutt på skandalen med arbeidsgivere som nekter kollektive forhandlinger med arbeidere og fagforeningene.

 

– Å stoppe innføringen av minstelønn vil gjøre arbeidere i 16 land fattige, sier Lynch i pressemeldingen.