krever for lite lønn

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Svensk LO krever for lite lønnsøkning, mener økonomer.

Sverige: Lønnsoppgjørene er for billige

Svensk fagbevegelse har de siste tre årene tatt ut en lønnsøkning på 2,5 prosent i året inkludert lokale lønnstillegg, også kalt lønnsglidning. Det er for lite mener en professor i økonomi, Lars Calmfors.

De lave økningene har medført mangel på arbeidskraft og en ineffektiv fordeling av arbeidskraften som burde gått til høyere betalt jobber. Lønnsveksten er også til hinder for at inflasjonen skal bli to prosent som Riksbanken ønsker, sier han til Arbetet.

Dermed blir renten lav, ja negativ, helt til denne uka hvor den ble satt opp til null.

Det betyr at i neste lavkonjunktur, og den kommer, har ikke Riksbanken noen verktøy å bruke for å stimulere svensk økonomi.

-Da må regjeringen bruke mer penger og/eller øke opplåningen, uttalte den svenske riksbanksjefen denne uka til Financial Times etter en lang periode i svensk økonomi med en negativ rente.

Alternativt er at banken forsøker å svekke den svenske krona, men det er ikke enkelt.

I desember i fjor fremmet de svenske industriforbundene sine lønnskrav som har en ramme på tre prosent i året, mest sannsynlig for kommende tre år. Det forhandles fortsatt og først i slutten av mars anser man at det kommer et konkret resultat på bordet.

-Kravet burde vært 3,5 prosent, mener Calmfors og sier til LO-bladet "Arbetet" at da er det tatt hensyn til en inflasjon på to prosent og en produktivitetsvekst som ligger rundt 1,5 prosent. Krever man bare tre prosent blir resultatet under det, mener han. Han får støtte også fra en bankøkonom i Nordea, Annika Winsth(!), som er overrasket over at særlig den lokale lønnsveksten er så lav tatt i betraktning nettopp den høye sysselsettingen og mangel på ledige hender i flere bransjer.

Lønnskravene som ble overlevert i desember omfatter flere forbund både i og utenfor LO. Man krever en lønnsvekst på tre prosent og en garantitillegg for alle på 530 kroner i måneden. Nyansatte og innleide skal få en sikkerhetskurs før jobbstart og en plan for at barneforeldre på permisjon ikke skal bli liggende etter i yrkes-, lønns- og karriereutvikling

Motkravene fra arbeidsgiverne er større makt over arbeidstiden også overtid og at lokal lønnspott skal kunne brukes fritt på de grupper arbeidsgiver selv vil begunstige.

Bladet Arbetsvärlden.se har sett på hvilket gjennomslag fagbevegelsen har fått i de siste lønnsoppgjørene som har variert mellom ett-, to- og tre-årig avtaleperioder. I snitt får man 77 prosent av det man krever. Gjentar det seg i år blir utfallet 2,3 prosent siden man har krevd tre prosent. Høyest lå man i 2013 da man fikk ut 82 prosent og lavest var det i 2011 da det ble 70 prosent.

Norsk LO vedtok sine generelle krav den 18. februar og det er Sekretariatet som skal oversette "økt kjøpekraft" til et konkret kronekrav. Forhandlingene starter i mars og avtalene gjelder til 1. april. Dermed vil man komme i land ganske likt i Danmark, Sverige og Norge denne gangen. Det skjer ikke så ofte. Danmark har tre-årig avtale periode mens i Sverige er det åpent. Norge går for to-årig avtale med justeringsrett i 2. avtaleår.

Men før det skal medlemmene stemme over utfallet, med mindre det blir en konflikt.