Kampo lom ledighetstrygd

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Skal man kunne ta med ledighetstrygden ut av Danmark i seks måneder?

Danmark: Kamp om eksport av ledighetstrygd.

Danmark står nå midt oppe i en diskusjon om eksport av ledighetspenger til andre EU- og EØS-land. Forskjellen fra Norge synes å være at i Danmark er man klar over regelverket,- men " kan kun ikke lige hva det sier".

Helt siden 1994 ,da EØS-avtalen begynte å gjelde, har man på visse vilkår kunne ta med ledighetstrygd fra et EØS/EU land til et annet i den hensikt å søke arbeid. I den norske EU-delegasjonen i Brussel "fryktet" man i 1994 at det kunne bli populært med tre måneders betalt solferie i Spania for vinterbleke nordmenn. Men at reglene i daværende forordning 1408/71 om trygdesamordning var slik, ble ikke bestridt.

Frykten viste seg å være ubegrunnet siden regelen var lite kjent og kun et fåtall fant ut av den muligheten. Samtidig var "faren" for å finne egnet arbeid i et land som Spania for en nordmann uten spansk-kunnskaper nærmest lik null, kanskje med unntak av reiseledere. Det er landets myndigheter hvor man oppholder seg som har ansvaret for at man er tilgjengelig for arbeidsmarkedet.

 

I Danmark ruller nå debatten omkring forslaget i den nå "nydøpte" forordning 883/2004 om denne tre måneders fristen skal økes til seks måneder. Det er krav om at du først skal ha vært med i en tre måneder  i en dansk arbeidsløsekasse, som er knyttet til fagforeningsmedlemskapet, og at du har vært med et  år før  det i et annet lands ledighetstrygdsystem. Forslaget er at det holder med medlemsskap en måned før du kan kreve ledighetstrygd.

Man skal være nøye med å holde tremånedersfristen Et sekund forsinkelse kan bety bortfall av trygd.

 

Den danske regjering, med støtte fra bl.a den svenske, går mot en slik forlengelse og klarte å stoppe hele saken i vår, men som nå er gått til ny forhandling i den såkalte trilogen, dvs. mellom Kommisjonen. Europaparlamentet og Rådet.

De spesielle bekymringer er at både i Sverige, Belgia og Danmark er knyttet til deres noe spesielle system arbeidsløsekasser som håndteres av fagforeningene. Den samme bekymring synes ikke å være like utbredt i andre land som har en statlig system for ledighetstrygd slik det norske. Men Robert Eriksson uttrykte mostand mot regelendringen da han var arbeidsminister.

Meningene i Danmark er likevel delte. Det er særlig i fagbevegelsen bekymringen er størst, mens man i akademiske kretser mener  at regelendringen ikke vil ha så store konsekvenser som noen frykter. Tallene viser at det har vært en økning  både i dansker som tar av sted med sin trygd til andre  land, men  også et noe større antall av utenlandske arbeidstakere tar hjem til eget land.

I 2018 tok 2841 personer ut dansk ledighetstrygd, hvorav 748 dansker.

Dette var en stor økning , 75 prosent sammenlignet med 2015. Den nest største gruppen var fra Polen dvs 578, Romania 309. Av de danske tok 243 dansker med sin trygd til Spania i tre måneder. Italienerne  dro hjem til eget land, 75 prosent i alt. Når det gjelder nordmenn dro kun 18 prosent av disse til Norge, de andre dro et annet sted, mest sannsynlig til et varmere land. Til gjengjeld var det ikke så mange.

Leder av Dansk Metalls arbeidsledighetskasse sier at en dansk ledighetstrygd i en måned utgjør 185000 danske kroner i kjøpekraft pr. måned i Bulgaria.

Her er mer om den danske debatt.

 

Diskusjonen har pågått lenge og ingen vet utfallet av før trilogen blir ferdig. Danmark og Sverige som blokkerte forslaget ville helst at Kommisjonen hadde trukket forslaget helt og begynt på nytt.

Den danske arbeidsminister Petter Hummelgaard frykter at forslaget blir klart snart slik at et kan godkjennes av arbeidsministrene den 10. desember

 Endringen i denne forordningen er komplisert og krever som oftest enstemmigighet. Mye av forarbeidet skjer i noe som heter den administrative komiteen hvor Norge kan delta på tjenestemannsnivå som observatører. Gjennom denne deltakelsen får man innsyn i hvordan regelverket er å oppfatte og hvordan det skal praktiseres. Det finnes ytterligere en komite som skal kunne avgjøre tvister om forståelsen av regelverket.

Mer om EUs trygderegler.

 

I forbindelse med diskusjonen omkring ELA, det europeiske arbeidsmarkedsbyrået, (myndigheten) var det oppe å slå sammen de to enhetene og at komiteen for samordning av trygdeytelser skulle inngå som en del av ELA. ELA skal kunne brukes mot sosial dumping og kontroll av om utsendte arbeidstakere egentlig er med i hjemlandets trygdesystemer.

(Se egen sak om ELA)

 

Denne tanken ble forlatt på et tidspunkt i prosessen og de  fortsetter som separate enheter.

Begrunnelsen var at de oppgaver som var tillagt ELA om "megling" ble tonet så mye ned at man ikke så noen hensikt med en sammenslutning.