Irsk valg sjokk

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: REUTERS/Phil Noble/NTB scanpix Kan det på sikt gå mot ett Irland?

Irsk valgsjokk-Sinn Féin i regjering? Brexit-effekt kan gi et samlet Irland.

Lørdagens valg lørdag kom som en bombe, ikke en IRA-bombe, men en politisk bombe. Hvordan den skal politisk detoneres i form av en ny regjering gjenstår å se. Sinn Féin som anses som IRAs (Den irske frigjøringshæren) politiske gren slo til og ble mot mange odds, men i tråd med en rekke meningsmålinger, det største partiet med 24,5 prosent. Men i mandater i parlamentet ble de ikke det.

Økonomisk misnøye med de de tradisjonelle regjeringspartiene Fine Gail med  20,9  prosent og  Fianna Fáil med 22,2 prosent   (som begge er sentrum-høyre), slo ut til fordel for en mer reell opposisjon.

Deres nye leder Mary Lou McDonald (51) har vært en mykere lederskikkelse enn forgjengeren Gerry Adams som ble oppfattet som en aktiv terroristsympatisør med IRA. Sinn Féin  oppfattes nå som et parti på venstresiden som ønsket å øke skattene til fordel for en satsing på helse og boliger som er to områder som ikke har kommet seg etter finanskrisen som slik det private næringslivet har gjort. Hun slo særlig an hos yngre velgere som synes ikke å være tynget av republikkens forhistorie.

Men var det en skygge av brexit som også slo inn i velgerlokalene? Sinn Féin ønsker et forent Irland dvs republikken Irland og de fem nord-irske regionene som nå skal være en del av Storbritannia og med en fot innenfor og en  utenfor EU.

I langfredagsavtalen for 21 år siden kan man lese at det skal holdes folkeavstemninger begge steder om det er flertall for en avstemning om et felles Irland.

Det er at de forenede kongeriker nå kan gå i retning av en løsere form eller oppløsning, kan ha blitt oppfattet på den grønne øya som et signal om at ikke alt er skrevet i stein og skal være uforandret til evig tid. Skottland ønsker mer selvstyre og en ny folkeavstemning om uavhengighet.

Den sittende statsminister Leo Varadkar, fra Fine Gail, som trodde han hadde de milde økonomiske vindene i ryggen, tapte i sin egen valgkrets i Dublin vest. Labour forsvant nesten også med fire prosent oppslutning.

Men enkelt blir det ikke. Sinn Féin sier de vil   ta initiativ til regjeringsforhandlinger som det nest største partiet i parlamentet. Deres optimisme var faktisk for liten siden de kun stilte egen kandidater i 42 til 159 plasser i 39 valgkretser. Sinn Féin fikk 38 plasser, ett bak Fianna Fail 39. Men det er en del mindre partier som kan avgjøre regjeringsspørsmålet.

Der er det tapende regjeringspartiet Fine Gael ( Sentrum-høyre) minst interessert mens   opposisjonspartiet Fianna Fáil (sentrum lett venstre) ser muligheten for igjen  å komme til makten. Det må skje på noen Sinn Feins betingelser som nettopp inneholder krav om en gjenforening.

Sinn Féin ventes også ha et mer kritisk blikk for den endelig avtalen som skal inngås mellom EU 27 og Storbritannia etter planen 1. januar 2021 om det framtidige forholdet.

Men også dette  hører man lite om i norske  media siden alle  journalister er på den andre siden av dammen for å dekke et nominasjonsvalg i en av USA 50. delstater og hvor det er fortsatt 48 igjen og 10. måneder til presidentvalget.