Norsk Høyesterett spilte uavgjort med seg selv i kampen om Stortinget kan avgi myndighet til en organisasjon som Norge ikke er med i, med vanlig flertall eller med kvalifiserte flertall. Det dreier seg om fortolkningen av grunnloven.
I første omgang spilte Høyesterett ballen tilbake til Lagsmansretten med beskjed om at den kan behandle det prinsipielle spørsmålet om hvilke regler Stortinget må følge når den behandler EØS-saker. Dette spørsmålet var avvist to ganger i tingrett og lagmannsrett som "uvedkommende". Nå sa Høyesterett at saken ikke kunne avvises.
"Nei til EU-tribunen" var i ekstase da fløyten blåste, tilsynelatende i uvitenhet om at det ble en omgang nummer to som er det normale i fotballkamper.
Etter pausen åpnet Høyesterett for at spørsmålet om EUs "Jernbanepakke 4" kunne behandles med alminnelig flertall i Stortinget. Det resultatet var for "Nei til EU" overraskende siden det ble besvart med et klart ja. Riktignok mente Høyesterett at Norge avga makt til et organ utenfor landets grenser hvor Norge ikke er med i, nemlig Det europeiske jernbanetilsynet. Men en slik avgivelse betraktes kun som "lite inngripende".
Dermed spilte Høyesterett uavgjort med seg selv.
Nå venter ekstraomgang kanskje med straffekonkurranser når underliggende rettsinstanser skal ta stilling til samme spørsmål angående ACER som omhandler energiområdet. Vil tilslutningen til EUs energibyrå bety "inngripende" overføring av makt eller ikke?
Saken vil kunne ende opp igjen i Høyesterett som dermed kan bli tvunget til å drible med seg selv. Siden de selv er dommerne må de selv avblåse eller fullføre kampen.