Grønn industriplan - EUs respons til USAs Inflation Reduction Act

Bakgrunn om IRA: IRA ble vedtatt i august 2022, og tredde i kraft i januar 2023. Pakken mobiliserer 738 milliarder dollar til helse, grønne investeringer, og reduksjon av statsgjeld gjennom skattereform. EU har reagert på de planlagte grønne investeringene, spesielt støtteordninger som kun vil gagne amerikansk produksjon eller eventuelt land som har en frihandelsavtale med USA – noe hverken EU eller Norge har.

På grunn av disse bekymringene ble det i fjor satt ned en arbeidsgruppe mellom EU og USA for å se nærmere på EUs næringslivs’ rolle i IRA, men denne gruppen har så langt ikke levert gode resultater fra EU-landenes perspektiv.

EUs respons: EU begynte å kritisere IRA åpent i desember i fjor. I en tale til College of Europe's studenter 4 desember 2022 beskriver Kommisjonspresident Von der Leyen EUs bekymringer for at pakken kan føre til urettferdig konkurranse i en situasjon der EUs økonomi allerede er presset. Hun nevner IRA's "buy American"-logikk, skattefordeler og produksjonssubsidier som spesielt problematiske elementer. 

På toppmøte 15 desember 2022 ba EUs stats- og regjeringsledere om at Kommisjonen presenterer en strategi og nye tiltak for å styrke EUs globale konkurransekraft i lys av energikrisen og "innovasjonsgapet" mellom Europa og globale konkurrenter. I en tale som ble holdt i Davos 17 januar svarte Von der Leyen på EU-ledernes oppfordring, og annonserte at Kommisjonen arbeider med en Green Deal Industrial Plan.

Green Deal Industrial Plan: I en kommunikasjon fra 1 februar med tittelen A Green Deal Industrial Plan for the Net Zero Age forklarer Kommisjonen hvordan EU kan bruke statsstøtte, EU-budsjettet og samarbeid med likesinnede tredjeland til å støtte grønn omstilling og kompetanseløft i europeisk industri, og da spesielt de industrielle verdikjedene som blir strategisk viktige for forsyningssikkerheten i det grønne skiftet. Det skisseres en rekke tiltak:

·         Net Zero Industry Act: Det forventes at dette initiativet vil legges frem i mars, sammen med EUs allerede planlagte Critical Raw Materials Act og kraftmarkedsreform. Her vurderer Kommisjonen blant annet å foreslå europeiske 2030-mål for industriell kapasitet, krav om kortere tidsfrister og enklere prosesser for tillatelser, og mulig prioritert status til industriprosjekter som har blitt identifisert som strategisk viktige for Europa.

·         Kompetanseløft: 2023 er EUs Year of Skills, og arbeidet med kompetanseløft kommer til å fortsette med fokus på de sektorene som er relevante for grønn omstilling. Kommisjonen vil arbeide for å få bedre oversikt over etterspørselen etter kompetanse og jobber i de relevante sektorene. Dedikerte partnerskap for kompetanse i viktige sektorer som onshore fornybar energi og varmepumper vil lanseres i løpet av året.  

·         Globalt samarbeid: Kommisjonen skriver at åpenhet og stabilitet i internasjonal handel er sentralt i EUs strategi, og at EU vil fortsette å støtte WTO. Dialogen om IRA mellom EU og USA kommer til å fortsette i den dedikerte arbeidsgruppen. Kommisjonen vil fortsette arbeidet med internasjonale industripartnerskap, og det er mulig at det vil etableres en Critical Raw Materials Club for samarbeid mellom EU og likesinnede, ressursrike tredjeland. Kommisjonen vil også jobbe for en egen EU-ordning for eksportfinansiering. 

Om finansiering: EU-landene har delte meninger om det bør tas opp nye, felles lån på EU-nivå, eller om industriplanen kan finansieres med eksisterende EU-midler. Tilgjengelige EU-midler er spesielt viktig for de EU-landene som har mindre budsjett til å gi statsstøtte til egen industri. Kommisjonen virker skeptisk til nye lån, og ser ut til å ville basere industriplanen på 1) statsstøtte og 2) eksisterende EU-midler i EU-budsjettet og Recovery and Recilience Facility (RRF). Norge deltar i enkelte program under EU-budsjettet, men ikke i RRF. EUs oppdatering av statsstøttereglene vil derimot gjelde for Norge og kommer til å gi større handlingsrom til norske myndigheter. 

·         Statsstøtte: EUs aller første tiltak blir å åpne for enda mer fleksibilitet i statsstøtteregelverket, med fokus på å tillate mer støtte til fornybar energi og materialer som er strategisk viktige for grønn omstilling. EU har allerede innført et midlertidig kriserammeverk for statsstøtte i respons til energipriskrisen. I en egen pressemelding varsles det at dette rammeverket nå skal bli utvidet og omdøpt til midlertidig krise- og omstillingsrammeverk.

Samtidig minner Kommisjonen om at det alminnelige gruppeunntaket for statsstøtte (GBER) nylig ble revidert i kontekst av European Green Deal, og at disse nye reglene snart vil tre i kraft. Da åpnes det blant annet for mer støtte til viktige sektorer som hydrogen, CCS, grønn mobilitet, energieffektivisering i bygg, og støtte til relevant kompetanseutvikling.

·         RRF og EU-budsjettet: RRF er et EU-fond som er basert på et felles lån som ble tatt opp i 2020 til gjenoppbygning etter COVID-pandemien. Midlene i RRF er enda ikke brukt opp, og nå foreslås det at EU-landene kan bruke deler av dette til å støtte opp om grønn industri. EU-budsjettet skal revideres før sommeren 2023, og da kan det også bli mulig å sette av midler til et eget europeisk suverenitetsfond. Det er fortsatt mye usikkerhet rundt bruk av EU-midler i kontekst av den nye industriplanen, siden EU-landene har delte syn på saken.

LO vil følge utviklingene i EUs arbeid med grønn industriplan, kritiske råmaterialer og kraftmarkedsreform tett, og er i dialog med norske myndigheter og europeisk fagbevegelse om temaer som er viktige for norsk industri og arbeidsplasser.