Freankrike: Delvis pensjonstilbaketog.

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Den franske regjering foretar seg et taktisk tilbaketog i pensjonsspørsmålet.

Frankrike: Taktisk pensjonstilbaketrekning?

Går det mot en forhandlingsløsning på den betente franske "pensjonskrigen" eller vil motstanden fortsette for delvis å renne ut i sand?

Sist oppdatert:

Statsminister Édouard Phillipe gikk i forrige uke ut med å si at forslaget om å øke den generelle pensjonsalder fra 62 til 64 år ikke er skrevet i stein. CFDT, den moderate og største fagforeningen i Frankrike, har sagt at det betyr et gjennombrudd og at man på det grunnlag kan sette seg ned å forhandle seg fram til praktisk løsninger. Andre deler av fagbevegelsen derimot CGT og FO er klart avvisende til utspillet og vil fortsette sin kamp.

Nå er det ikke helt klart hva tilbudet består i fordi det regjeringen sier er at alle kan fortsatt gå av ved fylte 62 år, men da får man ikke full pensjon.

Man mister 5 prosent pr. år dvs. 10 prosent mindre ved avgang 62 år. Det må man vente til fylte 64 år for å få. Regjeringen omtaler det som "âge pivot" eller "likebalanse alder". Det betyr at om alle jobber dit vil det være balanse mellom inntekter og utgifter. Nå er denne delen midlertidig suspendert for å år og full effekt skyves fram mot 2037. Nå er det innkalt til en større "finansieringskonferanse" i april for  å se på andre muligheter enn dagens finansiering av pensjonen. Det er et forslag fra CFDTs leder Laurent Berger. Målet er å finne 120 milliarder kroner uten å svekke pensjonen eller øke avgiftene.

 

Frankrike har blant Europas laveste pensjonsaldere.

 

Men fortsatt ligger hovedideen bak forslaget på plass, nemlig at 42 ulike systemer skal blitt ett basert at alt utført arbeid og ikke bare de siste beste årene. I de 42 systemene spriker også særaldersgrenser hvor bl.a. jernbanesansatte har hatt den gunstigste ordningen hvor de har kunne gå av med full pensjon før de har fylt 50 år. Opprinnelig var det en aldergrense basert på kullfyrte og delvis åpne damplokomotiver og ikke dagens elektriske tog.

Med over 50 aksjons- og streikedager begynner man nå og bli merket mentalt og ikke minst i lommeboka. Streikestønaden er lav og langt under vanlig lønn. Det merkes i en januarmåned etter et noe for høyt juleforbruk.

Men "gatens parlament" vil nok fortsatt høre fra seg. Det er også internt en konkurranse om medlemmer selv om det er under 10 prosent organiserte i landet. De minst kompromissløse håper å vinne fram hos nye medlemmer. (kas)