Franrike: macron splitter fagbevegelsen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Har president Macron klart å splitte den faglige motstanden mot hans pensjonsreform?

Frankrike: Macron splitter fagbevegelsen

Om ikke Emanuel Macron og hans regjering har fått gjennomført noe av pensjonsreformen sin ennå, ser det ut til at han har lyktes i å splitte de viktigste fagorganisasjonene.

På den noe mer forsonende siden finner man den største landsorganisasjonen CFDT, men som er mindre enn norsk LO! De er sammen med UNSA og en del andre mindre organisasjoner positive til å drøfte og eventuelt forhandle fram endinger i forslaget til regjeringen. Disse omtales som "reformister"

noe som nærmest er å betrakte som et skjellsord på venstresiden i Frankrike. Men også i Norge oppleves reformtrøtthet etter politireform, sykehusreform og fylkesgrensereform så reformskepsis er ikke lenger kun et fransk fenomen.

Det viktigste i  reformen er å få til et "universelt"  pensjonssystem som skal gjelde for alle og at  den generelle pensjonsalder skal heves fra i dag 62 år til 64, men som nå er utsatt til 2027 eller senere.

Den nest største organisasjonen, CGT,  som selv omtaler seg som  militant, avviser ikke bare det økte årstallet for avgang med full pensjon, men også resten av reformen som går ut på å samle i alt 42 ulike pensjonssystemer til ett, basert på "alle-års-regelen" hvor alt arbeid teller og  gir poeng og ikke som i dag hvor det er de siste seks årenes lønn som avgjør i offentlig sektor eller de 25 beste årene i privat sektor.

Protestene har vart helt siden 5. desember i fjor da det startet med koordinerte aksjoner av  1,5 millioner deltakere over hele landet med støtte av de "fem" største landsorganisasjonen som til sammen klarer å organisere åtte prosent av den franske arbeidsstyrken i første rekke i offentlig sektor. De franske organisasjonene har ingen "teigdeling" seg imellom så man finner et eget jernbanearbeiderforbund i nesten alle sammen. De jernbaneansatte er blant de mest "hissige" fordi de har den laveste pensjonsalder rundt 50 år i mange tilfeller. Der er situasjonen at jernbaneforbundet i CFDT vil fortsette mens CFDT-ledelsen heller vil at man nå tar en pause etter mer enn seks ukers konflikt, blant de lengste i nyere fransk historie. De meste utsatte som tredje part er de som bor i Paris og er avhengig av T-banen eller metroen hvor enkelte linjer har vært helt lukket og andre har sterkt reduserte frekvenser.

Nå skal nasjonalforsamlingen på banen å drøfte lovforslagene. Det blir  også en hissig debatt der selv om regjeringen har et klart flertall bak seg. Ulike partier på venstresiden, sterkt svekket ved siste, vil hamre løs på forlaget i skyggen av Nasjonal Front som har skiftet navn til Nasjonal Samling NS eller AN på fransk Assemblé National.

Republikanerne, det tidligere bærende konservative partiet som er en skygge av seg selv på høyresiden, går også mot forslaget og harselerer med at det egentlig ikke er noe igjen siden særaldersgrupper nå har fått unntak slik som politi, brannmenn, militært personell og ikke minst ballettdanserne ved Operaen i Paris som demonstrerte med danse Svanesjøen utendørs gratis for alle som kom nær nok til å se. Resultatet er at de beholder sin pensjonsalder på 42 år basert på de tre beste betalt årene. Men til gjengjeld skal de som blir ansatt etter 2022 over på de nye systemet hvilket betyr at det blir mye "gammaldans" på repertoaret i Operaen fra 2042 og årene etterpå.

Da reformen ble presentert 11. desember i fjor hørtes det annerledes ut. Dette skulle være en reform som ga likhet til alle, være seg rørleggeren eller IT-kvinnen, advokatene i de frie yrker flygeledere og alle andre.

Systemet skulle også være likestillingsvennlig særlig til gunst for kvinner med en arbeidslivskarriere full av huller pga barnefødsler og annet fravær. Det skulle skje ved bl.a. at  minstepensjonen skulle økes til 1000 €uro eller 10000 kroner pr. måned. Det var ikke særlig  imponerende da den i dag allerede er 903 €uro for enslige. Et annet garantimål fra regjeringens side var at pensjonen skulle utgjøre 85 prosent av minstelønn (SMIC) i 2025. Det  var et løfte fra en annen statsminister ved navn Fallon som kom i 2003, men som siden er glemt.

Som en del av "rettferdighetsargumentet" skulle de høyest lønnede få noen kutt dvs. de med inntekt over 120000 €uro eller 1,2 millioner kroner, noe som ikke er populært siden de har innbetalt til dette gjennom et helt yrkesliv. Pensjonen finansieres med 55 prosent fra arbeidsgiverne og 45 prosent fra de ansattes side og partene forvalter selv fondene. Man er enig om en konferanse som skal se på finansieringen. Midt oppe i det hele verserer det hårdnakkede rykter om at hele reformen er kun første steg i retning av å privatisere det hele og slippe inn amerikanske fondsforvaltere i systemet. Macron har sin bakgrunn som bankmann i banken Rotschild og har mange viktige venner fra den tiden som nylig har besøkt ham  i Frankrike.

 

Den siste delen av reformen skal nå først være på plass i 2045, men det er åpenbart også for tidlig for mange, eller kanskje for sent?

Ukebladet L'Express 23. januar har viet reformen stor plass, men reiser tvil om hva som egentlig blir igjen av Macrons store reform som han betegnet som "en katedral". Erfaringen fra brannen i Nôtre Dame katedralen viser at en katedral kan brenne ned fort, men det tar tid og gjenoppbygge eller konstruere.

 "Opp som en bjørn og ned som en skinnfell" gir, kanskje ikke det riktige bildet av hva som skjer. Men den ørnen som fløy ut fra toppen av Elysée-palasset  har mistet fjær i flukten og kan ende som en ganske så ribbet utgave når den en gang lander.

I mellomtiden har det vært mye styr som det pleier i Frankrike, landet som elsker revolusjoner og gatas røst. (kas)

 

Faktaboks: Det er 28 millioner som innbetaler til pensjon i Frankrike. Disse skal finansiere fortløpende 16,1 millioner pensjonister som blir 150000 flere vært år.

I 1960 var det fire yrkesaktive per pensjonist. I år er det 1,7. I 2040 og 2050 vil dette synke til 1,5 og 1,4 yrkesaktive. Balansepunktet mellom inntekter og utgifter kan oppnås ved at man først får full pensjon ved fylte 64 år, men senere må dette økes til 67 år.

Frankrike bruker 13,8 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på pensjoner, blant de høyeste i verden.

Gjennomsnittpensjon for en mann er 1739 €uro pr. måned 17390 norske kroner. For kvinner er den 1065 €uro eller 10650 NOK pr. måned.

Minstepensjon er 924 €uro eller 9240 NOK pr. måned. Sju prosent av alle pensjonister anses som fattige.