Fortsatt ikke indeksering av barnetrygd

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Fortsatt ikke indeksering av barnetrygd

EU arbeider nå med endringer i reglene for eksporterbare trygdeordninger, deriblant ledighetstrygden. Arbeidet er inne i sluttfasen, men indekseringer av barnetrygden er ikke blant det som drøftes, selv om noe land hadde sett at det burde det - deriblant Norge.

Sist oppdatert:

Kapitlet om Europa i den nye Granavoldenplattformen er ordrett likt tilsvarende kapittel i Jeløyaplattformen, med unntak av to punkter: brexit og eksport av velferdsgoder.

I Jæløyaplattformen står det at regjeringen skal «Vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser». I Granavoldenplattformen er «Vurdere» byttet ut med «Jobbe for», skriver Stortingets EU/EØS-nytt.

Stortingets nyhetsbrev utdyper videre: Endringer i trygdeforordningen har vært til behandling i EUs institusjoner i over to år. Formålet er å styrke fri bevegelse av arbeidskraft, og hindre misbruk og uthuling av sosiale sikkerhetsordninger. Hovedprinsippet er fortsatt at en person som har rett til trygdeytelser i et medlemsland, ikke skal tape sin rett ved å flytte til et annet medlemsland. 

I sommer ble medlemslandene (Rådet) enige om en felles holdning, og rett før jul vedtok Parlamentet sitt forhandlingsmandat.

Fire spørsmål har vært sentrale under behandlingen:

  1. Hvor lenge kan man ta med seg ledighetstrygden til et annet EØS-land?
    I dag er grensen 3 måneder. Europakommisjonen foreslo 6 måneder. Det støttes av Parlamentet, mens Rådet ønsker fortsatt 3 måneder.
  2. Hvor lenge må man ha jobbet i et annet EØS-land for å få rett på dagpenger?
    I dag gjelder retten etter én dag (forutsatt at man har opptjent trygderettigheter i et annet EØS-land). Kommisjonen foreslo at man må jobbe minst 3 måneder. Rådet ønsker en grense på 1 måned, mens Parlamentet ønsker at fra første dag fortsatt skal gjelde.
  3. Hvilke regler skal gjelde for grensearbeidere?
    I dag er det landet hvor personen bor som er ansvarlig for å utbetale ledighetstrygden. Kommisjonen foreslo at det i stedet skal være landet hvor grensearbeideren har jobbet de siste 12 månedene. Rådet gikk inn for at det siste arbeidslandet skal utbetale etter 3 måneder. Parlamentet mener det skal være opp til grensearbeideren å velge ut fra hvor de har best jobbmulighet.
  4. Skal det åpnes for indeksering av familieytelser ut fra levestandarden i landet hvor barnet bor? Dette var ikke en del av det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen om endring av trygdeforordningen. Flere EU-land, blant andre Danmark, Østerrike, Irland og Tyskland, presset på for å få dette inn som en del av lovgivningen, men lyktes ikke.

1.januar i år trådte en østerriksk lov om indeksering av familieytelser i kraft. Kommisjonen er kritisk til at Østerrike går videre på egen hånd, og vurderer for tiden loven. I et svar til Parlamentet vises det til at «EU-traktaten forbyr enhver diskriminering av arbeidstakere på grunnlag av nasjonalitet, enten direkte eller indirekte». Danmark har i flere år jobbet for å få indeksert barnetrygden.

Da statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) talte i Parlamentet i november, avviste han at Danmark ville følge Østerrike og innføre egne regler. «Det tjener Danmarks overordnede interesser at vi etterlever de reglene som er, og vi bør insistere på at andre land generelt gjør det samme», sa Løkke Rasmussen.

Kontakt

Kontakt