Fire år siden brexit-avstemningen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
23. juni stemte britene nei til EU

Fire år siden brexit-avstemningen

Det var om morgenen 24. juni at jeg fikk vite at et knapt flertall av britene som avga en stemme i brexit-avstemningen, hadde stemt for et ja til brexit. Min følelse var at det ville ende slik på bakgrunn av hva nordmenn hadde stemt i to omganger.

De fleste av mine venner i Brussel hadde ingen tro på et slikt utfall. Det hadde heller ikke daværende statsminister David Cameron som utskrev folkeavstemningen i tro om at nå ville det bli ja og freden kunne senke seg over Europaspørsmålet i det konservative partiet. Slik gikk det ikke og Cameron gikk av på direkte sending i BBC. Hans pokerspill var tapt.

Jeg selv var i London for å følge avstemningen. Der var det lite å se til folk som var for, men også beskjeden synlighet av de som ville ut av EU. Da jeg la meg før midnatt viste målingene flertall for "stay".

Så snudde det i løpet av natten. Nord-England kom inn med sine tradisjonelle Labour-strøk i sterkt avindustrialiserte distrikter hvor irritasjonen over polske bygningsarbeidere var stor. Skottland sa et tydelig ja, det samme for Nord-Irland mens det en gang så kullrike Wales endte med et klart nei, et splittet land, " a dis United Kingdom".

Den nye statsministerTheresa May  skrev ut nyvalg og mistet sitt skjøre flertall, men forhandlet fram en avtale med EU som ble nedstemt tre ganger i Underhuset. Hun kastet kortene og klovnepolitikeren Boris Johnson ble statsminister og fikk et klart flertall etter nok et nyvalg.

31. januar i år gikk de ut. Landet har ingen avtale med EU,men ønsker en handelsavtale. Fristen er i ferd med å renne ut.

Landet gikk inn i 1973 som medlem av EU sammen med Danmark og Irland. Nå er de ute som detførste land i historien og EU har  27. medlemmer i stedet for 28.

Det har vært en historisk reise i det som en gang var Great Britain.

Hvordan det ender, vet ingen.

(kas)