finske feriedommer

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Sykdom i ferie utover fire uker kan ikke erstattes

Finland: Syk i ferien, kun fire uker.

EU-domstolen har i to saker fra Finland sagt at man ikke har krav på utsatt ferie utover fire uker dersom man blir syk.

Finsk lov og tariffavtale gir rett til ferie utover EUs arbeidstidsdirektivs minimum fire ukers betalt ferie. Men man har ikke rett til å få utsatt ferie på grunn av sykdom utover  de fire ukene.

I to finske bedrifter har to ansatte blitt syke i ferien og mente at de hadde krav på å få utsatt ferien inkludert den femte ekstra ferieuken de hadde krav på i henhold til tariffavtalen. Det mente EU-domstolen ikke. Den mente også at EUs sosiale charter ikke kunne påberopes til støtte for nasjonale rettigheter som gikk utover EUs minimumsnivå. På "fagspråket" kalles dette "forgylling" (gold plating på engelsk) at man i nasjonal lov går utover EUs minimumsregler. Deler av EU-kommisjonen har vært opptatt å fjerne denne muligheten under slagordet "bedre regulering". Det vil i virkeligheten at det som lenge har vært ansett som "minimumsdirektiver" i realiteten blir maksimumsdirektiver slik som fortolkningen ble i Laval-saken om minstelønn i utstasjoneringsdirektivet.

Finsk lov og kollektiv avtale åpner opp for at  mistet ferie på grunn av sykdom  utover seks dager kan overføres eller utsettes. De berørte fikk ikke kompensert for de seks første dagene og de mistet også retten til syketrygd. Finsk fagbevegelse mente at dette stred mot arbeidstidsdirektivet og EUs sosiale charter for arbeidstakere.

Ordlyden i den finske kollektivavtalen lyder på svensk slik:

-Om arbetsoförmågan på grund av förlossning, sjukdom eller olycksfall börjar under semestern eller en del av den, har arbetstagaren på begäran rätt att få de dagar av arbetsoförmåga under sin semester som överstiger sex semesterdagar flyttade fram till en senare tidpunkt. De ovan avsedda självriskdagarna får inte minska arbetstagarens rätt till fyra veckors semester”.

Europeisk fagbevegelse (DEFS)  er overrasket og skuffet over utfallet og de mener at denne avgjørelsen strider mot tidligere dommer om samme spørsmål hvor man sier at bedre nasjonale regler kan godtas og at EUs sosiale charter gjelder nasjonal lovgivning som har sin hjemmel i en EU-bestemmelse.

 Saken dreier seg om to selskaper  TSN og AKT [1] som ble avgitt 19. november i 2019.

Europeisk fagbevegelse DEFS ser alvorlig på saken fordi den berører nasjonale regler som går lenger enn EUs regelverk. De mener også at domsslutningen avviker fra tidligere dommer i lignende saker. Enda mer bekymringsfullt er at domstolen avviser henvisning til EUs sosiale charter som nå utgjør et juridisk bindende tillegg til EUs Lisboatraktat. I en sak fra 2013 Åkerberg Fransson sa man noe annet nemlig at "nasjonale tilleggsrettigheter" faller innenfor rammen av EUs mål på det sosiale området.

Les mer om dommen.