EUs nye trygderegler

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU-kommisjonnen har foreslått nye trygderegler som kan angå deg.

EUs nye regler for trygde-eksport. Disse kan angå deg,-kanskje!

EU arbeider fortsatt med endringer i sine trygdebestemmelser som også gjelder for EØS-landene. Normalt ville vi ikke omtalt en slik sak siden den er å anses som "smal" nyhetsmessig, til tross for at den kan komme til å berøre svært mange som arbeider i Norge, enten de er norske statsborgere eller utenlandske arbeidstakere.

Men i lys av NAV-skandalen, som har avdekket grove feilfortolkninger av nettopp dette regelverket, forordning 883/2004 som den heter blant ekspertene, bringer vi likevel en ganske  detaljert omtale av hva dette egentlig dreier seg om. Det mest sentrale og omstridte endringsforslaget fra EU-kommisjonen side i 2016 er at du kan ta med deg din ledighetstrygd i seks måneder til et annet EØS-land primært for å søke arbeid der. I dag er dette begrenset til tre måneder. Sverige og Danmark sier nei fordi de frykter "ledighetsturisme" særlig til land hvor dansk eller svensk ledighetstrygd vil utgjøre langt mer enn en nasjonal lønn. Den norske regjeringen har uttrykt likeartede synspunkter. Men det har man ikke hørt så mye om i støyen om eksport av arbeidsavklaringspenger, sykepenger og andre ytelser som man lenge har trodd at man måtte bo og oppholde seg i Norge for å kunne ha krav på. Men slik er det ikke innenfor EØS-regelverket.

I korte trekke berører endringene i forordningen disse sakene, sakset fra www.Europalov.no

 

 

Dagpenger
Den obligatoriske perioden med rett til eksport av dagpenger i forbindelse med arbeidssøking i annet EØS-land foreslås utvidet fra tre måneder til seks måneder, og samtidig foreslås det at perioden skal kunne forlenges ut dagpengeperioden. Formålet med denne endringen er å gjøre det enklere å finne arbeid i et annet EØS-land.

Det foreslås videre at siste arbeidsland som hovedregel skal ha ansvaret for å utbetale dagpenger til personer som under sitt siste arbeidsforhold var bosatt i et annet land enn arbeidslandet, hvis arbeidsperioden har vært på mer enn 12 måneder. Etter dagens regelverk er det bostedslandet som har ansvaret for dagpengeutbetalingen til helt ledige. Endringen er begrunnet i at det nå vil bli det landet som har krevd inn skatter og innbetalinger til trygdeordningene, som skal ha ansvaret for utbetalingene.

For å hindre trygdemotivert innvandring, foreslås det å innføre krav om minst tre måneders arbeid før man får rett til sammenlegging av arbeidsløshetsytelser. Dermed vil man ikke kunne få norske dagpenger på grunnlag av opptjening i annet EØS-land, uten først å ha arbeidet i minst tre måneder i Norge. Etter gjeldende regler stilles det ingen krav til omfanget av arbeidet før man får rett til å legge sammen opptjente rettigheter. Man får dermed i dag rett til norske dagpenger hvis man blir arbeidsløs etter kun én dags arbeid Norge (gitt at man har opptjent trygderettigheter i andre EØS-land). For tilfeller der man blir arbeidsløs etter å ha arbeidet i mindre enn tre måneder, foreslås det innført nye regler som gjør forrige arbeidsland ansvarlig for å betale arbeidsløshetsytelser i en periode som tilsvarer den obligatoriske eksportperioden (jf. over).

Langtids pleietrengende

Ytelser til langtids pleietrengende
Forslaget fra Kommisjonen skal klargjøre hva som inngår av stønader for langtids pleietrengende (long term care benefits), og når EØS-borgere kan kreve slike stønader i et annet land. Det introduseres koordineringsregler som følger samme system som for ytelser ved sykdom i dagens ordning. Dette innebærer at det ansvarlige medlemslandet står for kontantutbetalingene og refunderer bostedslandet for dets eventuelle utlegg til slike velferdstjenester. Endringen er begrunnet i at det vil gi større rettslig sikkerhet for en stadig voksende gruppe, i vår tid med en aldrende befolkning, som er avhengig av slike stønader.

Adgang til sosiale stønader for ikke-yrkesaktive
Forslaget skal kodifisere senere tids rettspraksis om vilkårene for sosiale stønader til de som ikke er økonomiske aktive. Dette er personer som ikke arbeider eller aktivt søker arbeid, og som ikke har rettigheter som medfølgende familiemedlem til en arbeidstaker. For denne gruppen av personer kan medlemslandet gjøre både trygder og sosialstønader betinget av at de har en oppholdsrett i landet. De som ikke er økonomisk aktive, har inntil de har fått en fast oppholdsrett, kun rett til opphold så lenge de har tilstrekkelige midler til å sørge for seg selv samt en dekkende helseforsikring.

(Vår merknad: Misforståelser i oversettelsen fra dansk hvor man på norsk først mente sa "fast bolig" i stedet for "oppholdsrett", var angivelig en av årsakene til feiltolkningen.)( Kas)

Lovvalg
De nye reglene skal styrke det administrative verktøyet knyttet til trygdekoordineringen for utsendte arbeidstakere, slik at de nasjonale myndighetene har tilstrekkelige midler til å avgjøre trygdestatus for slike arbeidstakere og hindre mulig misbruk og svindel. Dette omfatter å styrke forpliktelsene til å utstede dokumentasjon om hvilke trygderegler som gjelder for den utsendte arbeidstakeren, og introduserer klare tidsfrister for utveksling av slik informasjon mellom de ulike lands myndigheter. Utsendingsdirektivet regulerer arbeidsvilkårene for den utsendte arbeidstakeren, mens trygdeforordningen skal regulere hvilke trygderettigheter som gjelder. Dette vil ikke bli endret med det nye forslaget, men terminologien som brukes er foreslått samordnet slik at regelverket skal bli enklere å anvende i praksis.

Familieytelser
Kommisjonen foreslår å gi medlemslandene anledning til å unnta ytelser som skal erstatte tapt inntekt i forbindelse med pass av barn, fra de ordinære bestemmelsene om koordinering av familieytelser, se utkast til artikkel 68b. Kommisjonen begrunner forslaget med at slike ytelser har en spesiell karakter, og skal behandles som en individuell rettighet. Forutsetningen for dette er at medlemslandet fører ytelsen opp i del I i vedlegg XIII til forordningen. Forslaget innebærer at medlemslandene ikke er forpliktet til å gi avledede rettigheter til slike ytelser til familiemedlemmer.

Merknader
Det er p.t. ikke enighet mellom medlemslandene om forslagene, og det legges opp til at de vil bli diskutert under flere formannskap.(x) Det er således ikke usannsynlig at det vil kunne komme endringer i forslagene.

(x) Det finske EU-formannskapet jobbet intenst med det i fjor høst. Dette har fortsatt under det Kroatiske formannskapet nå og vil ventelig fortsette under det tyske formannskapet som tar over 1. juli. Deretter venter Portugal.(kas)

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rekkevidden av Kommisjonens samlede forslag, slik de står per i dag, er uklare. Det er derfor p.t. vanskelig å overskue de økonomiske og administrative konsekvensene. Likeledes er det vanskelig å fastslå om kommunene vil bli berørt.

Status
Forslaget er fortsatt til behandling i Rådet/Europaparlamentet. Les mer her.