EUs nye trygdeforordning snart i mål

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EUs nye trygdeforordning skal forvaltes av NAV i Norge

EUs nye trygdeforordning snart i land.

Endringene i EUs trygdeforordning 883/04, som har skapt så mye oppmerksomhet i Norge nå, nærmer seg slutten. Går det som man håper vil EUs arbeidsministere banke igjennom forslaget den 10. desember. Sentralt står spørsmålet om hvor lenge du kan ta med deg ledighetstrygd til et annet land.

Sist oppdatert:

Et forslag til endring av EUs trygdeforordning har vært til behandling i EU siden 2016. Rådet avviste i mars en foreløpig enighet med Europaparlamentet. Et sentralt punkt er hvor lenge man kan ta med ledighetstrygd til et annet EU/EØS-land. I dag er det tre måneder. Et flertall ønsker seks måneder, men det er bl.a. Danmark, Sverige  og Østerrike i mot.

Stortingsnytt har oppsummert forhistorien:

Dagens trygdeforordning ble vedtatt i EU i 2004, og ble gjeldende i Norge i juni 2012. I desember 2016 la Europakommisjonen fram et forslag til endring av denne forordningen. Endringene har som formål å gjøre det enklere å forstå og håndheve dagens trygdeforordning. Kommisjonen ønsker også å styrke fri bevegelse av arbeidskraft, og hindre misbruk og uthuling av sosiale sikkerhetsordninger. I EU/EØS-redegjørelsen i Stortinget 9. mai i år sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) at «Utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke må tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat». Hun viste til at arbeidsledighetsytelser er det området hvor det har vært utfordrende å komme til enighet i EU, og at forslaget betyr en utvidet adgang til eksport av arbeidsledighetsytelser sammenlignet med i dag. 

En foreløpig avtale mellom Rådet (medlemslandene), Europaparlamentet og Kommisjonen ble inngått 19. mars i år. De var blant annet enige om at:

Man kan ta med ledighetstrygden til et annet EØS-land i seks måneder. I dag er grensen tre måneder.
Man må jobbe en måned i et annet EØS-land for å få rett på dagpenger, forutsatt at man har opptjent trygderettigheter i et annet EØS-land.
Grensearbeidere kan etter å ha jobbet i seks måneder, ta med seg ledighetstrygden til hjemlandet i opp til femten måneder.
Avtalen ble imidlertid avvist av Rådet 29. mars bl.a. med danske stemmer. Det er sjelden slike framforhandlede avtaler blir nedstemt.

På et møte 22. oktober i år ble Rådet, Parlamentet og Kommisjonen enige om å gjenoppta forhandlingene. Det ble bestemt at man ikke starter forhandlingene fra «scratch», men fortsetter der de stanset i mars i år. Det finske formannskapet har sendt et brev til EU-landenes ambassadører, hvor de ber om et nytt forhandlingsmandat. Dette skal behandles 6. november. Ifølge Agence Europe ønsker Finland å gjenåpne forhandlinger på tre problematiske områder:

Hvor lenge grensearbeidere kan ta med ledighetstrygden til hjemlandet.
Prinsippet om at utstasjonerte arbeidstakere må sende en forhåndsnotifisering til myndigheten i det landet de reiser til.
En endring av definisjonen av «pluriactive workers».
Danmark var blant landene som stemte mot den foreløpige avtalen i mars. Den nye danske regjeringen er klar på at den danske posisjonen i forhandlingene er uendret. I et brev til EU-kommissær Marianne Thyssen 17. september i år vises det til at den danske posisjonen er basert på et svært bredt flertall i Folketinget. Den nye arbeidsministeren skriver at det er avgjørende for Danmark at: «mobile workers establish a genuine link to the labour market of most recent activity, and that mobile workers contribute to the social security system, before receiving unemployment benefits».

Den danske ministeren er også opptatt av at man får på plass en endelig avtale av «høy kvalitet», og at man bruker tilstrekkelig tid i de kommende forhandlingen for å komme fram til et bredt flertall. Dette er i tråd med et felles brev fra ni av landene som utgjorde det blokkerende flertallet i Rådet.

Hva er den norske regjeringens posisjon til endring av trygdeforordningen? Et foreløpig posisjonsnotat (EØS-notat) fra regjeringen, som sist er oppdatert i juni 2017, inneholder ikke vurderinger. I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2019, står det: «Regjeringen vil søke å påvirke beslutningsprosessene i EU når det gjelder endringer i regelverket om trygdekoordinering, slik at det blir mulig å begrense eksport av trygdeytelser gjennom indeksering eller kostnadsjustering».

Forslaget fra Kommisjonen inneholder ikke endringer knyttet til kostnadsjustering av ytelser, som for eksempel barnetrygd. Flere land (Danmark, Østerrike, Tyskland og Irland) har imidlertid arbeidet for å få kostnadsjustering inn som en del av forhandlingene – men ikke lyktes. Østerrike innførte 1. januar i år en lov om indeksering av familieytelser ut fra levestandarden i landet hvor barnet bor. Kommisjonen mener den østerrikske loven er i strid med EUs trygdeforordning, og en siste advarsel (grunngitt uttalelse) ble sendt 25. juli. Neste steg vil eventuelt være at saken tas til EU-domstolen.