EUs innsats på arbeidsrett.

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Mona Oshiro / NTB scanpix Hjemekontor ble normalen, men skal EU har regelr om det?

EUs innsats på arbeidsrettens område.

EU har en sosial dimensjon, selv om en del ikke tror på det. Det dreier seg om å utvikle lover (direktiver) og regler i første rekke for arbeidslivet, men også mer myke områder som arbeidsformidling og samordning av trygderegler. Det er mye som skjer på dette området, selv om lite havner i massemedia. Unntaket er EU-kommisjonens forslag om et direktiv om minstelønn på europeisk plan. Det fulle bildet  over hva  som har skjedd har arbeidsråd Mona Næss som arbeider ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Vi bringer utdrag av hennes halvårsrapport.

EuroLOggen bringer her utdrag av hennes halvårsrapport 2020 som viser hva som blw oppnådd under det tyske EU-formannskapet annet halvår 2020 og hva som skal arbeides videre med under det portugisiske formannskapet første halvår 2021.

Vil du abbonere på EuroLOggen klikk her. Vil du lese hele rapporten klikk her.

Annet halvår 2020 startet forsiktig optimistisk, smittetallene var lave og samfunnene på vei til å åpne opp igjen. Men snart var den andre bølge i gang med fortsatt store konsekvenser. Hovedfokus på EU-nivå har i andre halvår 2020 fortsatt vært å motvirke en oppstykking av det indre marked. Å sørge for mest mulig fri bevegelse av varer og personer (arbeidskraft) har stått meget sterkt på agendaen i møte med enkeltlands innstramminger og innreiserestriksjoner. I 2020 ble det gjennomført mange tiltak på EU-nivå som svar på Covid-19-krisen, for eksempel

• Retningslinjer for fri bevegelse av arbeidstakere under COVID-19-utbrudd (mars 2020)

• Midlertidig ramme for tiltak for statsstøtte for å støtte økonomien (mars 2020)

• Et europeisk instrument for midlertidig støtte for å redusere arbeidsledighetsrisikoen i en nødsituasjon (SURE) (mai 2020);

• REACT-EU, en revidert MFF 2021-2017 og NextGenerationEU, inkludert en Recovery and Resilience Facility (mai 2020, november og desember 2020)

• EU-veiledning “COVID-19: Tilbake til arbeidsplassen” (med EUs Arbeidsmiljøagentur, april 2020)

• Oppdatering av direktivet om biologiske agenser (klassifisering av covid-19, juni 2020)

• Retningslinjer for beskyttelse av sesongarbeidere i EU (juli 2020)

• Ungdoms sysselsettingsstøtte (juli 2020)

 

Men det har ikke bare dreid seg om pandemien. I tråd med planer og visjoner publisert tidligere, ble spørsmålet om å regulere tilgang til en passende minstelønn konkretisert. Saken var på høring hos partene i arbeidslivet i to runder, før forslaget til et direktiv om passende minstelønninger i EU ble publisert i 28. oktober 2020. Saken forhandles nå parallelt i Råd og Europaparlamentet, og omtales nærmere nedenfor.

Platform arbeid står høyt på agendaen, både når det gjelder forbedring av arbeidsvilkår og sosiale ytelser til de som arbeider i denne industrien, men også adgangen til kollektive avtaler.

EU-kommisjonen lanserte for det første en prosess i juni 2020 for å sikre at EUs konkurranseregler ikke står i veien for kollektive forhandlinger for de som trenger det. Det fremgår blant annet at initiativet søker å sikre at arbeidsforholdene kan forbedres gjennom tariffavtaler ikke bare for arbeidstakere, men også for selvstendig næringsdrivende som trenger beskyttelse. Slike spørsmål er nå konkretisert noe og sendt ut på offentlig høring fra Generaldirektoratet for konkurranse med tittel: «Collective bargaining agreements for self-employed – scope of application of EU competition rules». Videre vil Generaldirektoratet for arbeid og sosiale rettighet i slutten av februar sende ut den første at to konsultasjoner til partene i arbeidslivet om behovet for å styrke arbeidsvilkårene for denne gruppen arbeidstakere. En problemstilling knytter seg til den arbeidsrettslige status til de som arbeider i plattform økonomien; er de arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, og hvordan skal dette løses når det gjelder behovet for å bli omfattet av reglenes virkeområde og beskyttelse. Dette blir sentrale spørsmål fremover.

Innenfor punkt 3, en økonomi som fungerer for folk, er det for det første fremhevet hvor viktig det er for Europa å sikre at en helsekrise og økonomisk krise ikke utvikler seg til også å bli en sosial krise. Dette vil være styrende for tiltakene fremover, blant annet med å sikre full gjennomføring og bruk av finansieringsinstrumentet SURE (temporary Support to mitigate Unemployment Risks in an Emergency). Dette programmet skal gjennom finansiell støtte (totalt €100 milliarder) til medlemslandene, sikre at offentlige midler kanaliseres til korttidsarbeidsprogrammer og lignende. Formålet er å hjelpe arbeidstakere til å beholde inntekten og å sikre at bedriftene kan beholde arbeidsstokken.

Den europeiske søylen for sosiale rettigheter er kompasset for den sosiale utviklingen i EU både på kort og lang sikt. Kommisjonen arbeider blant annet med en handlingsplan for å gjennomføre søylen i alle instanser. Handlingsplanen skal publiseres i mars og ferdigstilles i løpet av 2021. I tillegg til de sakene som allerede er nevnt ovenfor, vil den også inneholde saker som en europeisk strategi for likestilling mellom kjønnene og tiltak for å sikre likelønn, en oppdatert ungdomsgaranti samt en oppdatert ferdighets agenda for Europa. Handlingsplanen skal blant annet se til at gjenopprettingen etter pandemien skjer i tråd med de prinsipper som oppstilles i den sosiale søylen, men også langtidsbudsjetter og programmer, årshjul og andre verktøy vil fremover ha nær tilknytning til den sosiale søylen. Kommisjonen omtaler søylen som det beste verktøyet for å sikre at ingen blir etterlatt. Arbeidet med å gi innspill til denne handlingsplanen foregår i alle institusjoner.

Kommisjonens arbeidsprogram fokuserer også på helse og sikkerhet på arbeidsplassen - arbeidsmiljøet. Ved å ta lærdom fra COVID-19 pandemien, og mot en bakgrunn av en verden i endring, vil det komme et nytt strategisk rammeverk for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Det ble sendt ut et veikart og en åpen høring om dette i oktober 2020, se nærmere omtale nedenfor.

Mot slutten av 2021 skal det også fremmes en handlingsplan for en sosial økonomi/sosiale investeringer. Aktører innen den sosiale økonomien/sosiale entreprenører og grundere skal støttes til «start-up, scale-up, innovate and create jobs.»

Forslag til et direktiv om minstelønn:

 

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen hadde blant annet følgende bestilling til arbeids- og sosialkommissær Schmit høsten 2019: «Du skal legge frem et juridisk instrument for å sikre at hver arbeidstaker i vår union har en rettferdig minstelønn. Dette kan gjøres gjennom tariffavtaler eller lovbestemmelser, avhengig av hvert lands tradisjoner.»

Bakgrunnen for denne bestillingen er at de laveste lønningene har sakket akterut i mange medlemsstater og har ikke klart å følge med de øvrige lønninger i de seneste årtier. Samtidig har strukturelle tendenser, i form av globalisering, digitalisering og økning i atypiske arbeidsformer, særlig i tjenestesektoren, ført til øket jobbpolarisering, noe som igjen har ført til en stigende andel lavlønnsjobber og jobber med beskjedne kvalifikasjonskrav. Utviklingen har bidratt til å uthule tradisjonelle kollektive forhandlinger og lavere organiseringsgrad i landene, i tillegg til at det har ført til mer fattigdom blant personer i arbeid (”working poor”). Utviklingen inkludert pandemien har ført til større lønnsforskjeller mellom ulike grupper på arbeidsmarkedet.

Etter å ha fullført to konsultasjoner med partene i arbeidslivet på europeisk plan i løpet av første del av 2020, la Kommisjonen den 28. oktober 2020 frem forslag til et direktiv om passende minstelønninger i den Europeiske Union. Formålet med direktivforslaget er å sikre at alle arbeidstakere i EU har en tilstrekkelig lønn til å opprettholde passende arbeids- og levevilkår samt å bygge opp rettferdige og robuste økonomier og samfunn. Forslaget er fremsatt med hjemmel i traktaten om Den Europeiske Unions funksjonsmåte (TEUF) artikkel 153(1) (b) og skal behandles efter den alminnelige lovgivningsprosedyren. Det innebærer at Europaparlamentet og Rådet vedtar direktivet.

I følge Kommisjonen oppstiller forslaget en ramme til forbedring av minstelønningenes tilstrekkelighet, og en forbedring av arbeidstakernes adgang til beskyttede minstelønninger. Kommissær Schmit har gjentatte ganger presisert at forslaget oppstiller full respekt for nasjonale systemer, nasjonal kompetanse, arbeidsmarkedets parters autonomi og frihet til å inngå tariffavtaler.

Dette budskapet er imidlertid ikke godt mottatt i land hvor lønnsfastsettelsen ivaretas gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, og hvor staten ikke har noen rolle. Arbeidsministrene og partene i blant annet Sverige og Danmark har gjennom hele perioden med forberedelsen av direktivforslaget, gjort det klart for Kommisjonen at en regulering av minstelønn ikke er ønsket, og at en er usikker på hvordan EU-domstolen vil kunne stille seg til disse spørsmålene i en fremtidig sak. Dette budskapet er også fremmet av regjeringen og  partene i Norge, men fra EU-kommisjonens side er det gjentatt at direktivtekstens ordlyd ikke krever lovgivning om minstelønn eller allmenngjøring av tariffavtaler.

 

Generelt kan det nevnes at direktivforslaget har fire kapitler og 19 artikler, som innledningsvis gir regler om formål, virkeområde og definisjoner. Det fremgår at direktivet finner anvendelse for arbeidstakere, og begreper som minstelønn; lovfastsatt minstelønn; kollektive overenskomstforhandlinger; kollektiv overenskomst og kollektiv overenskomstdekning er definert. Det har nokså detaljerte regler blant annet om statistikk og innrapporteringer. Kapittel 2 retter seg kun mot de landene som har lovbestemt minstelønn (22 land i dag), og det stilles krav om klare nasjonale kriterier for hvordan minstelønnen skal fastsettes. Artikkel 4 fastsetter bestemmelse om fremme av kollektive overenskomstforhandlinger om lønnsfastsettelse. Medlemslandene skal ta skritt for å øke dekningsgraden av kollektive avtaler gjennom å fremme partenes evne til å inngå kollektive avtaler. Land som har lavere dekningsgrad enn 70 prosent skal utarbeide handlingsplaner for hvordan denne skal økes. Videre skal arbeidstakere gis adgang til effektiv og upartisk tvisteordning og rett til oppreisning ved brudd på rettigheter, og arbeidstakere og -representanter skal beskyttes mot ugunstig behandling fra arbeidsgiverens side og eventuelle negative følger av en klage.

Status for forhandlingene i EU:

Forslaget er nå under behandling blant medlemsstatene i Rådets arbeidsgruppe, og i Europaparlamentets Arbeids- og sosialkomite. Det er ikke lett å si nå saken er ferdigforhandlet, verken i de respektive institusjonene, eller når de klarer å oppnå en felles enighet. I likhet med det tyske formannskapet, prioriterer det portugisiske formannskapet saken høyt og har som mål å få til en felles posisjon blant medlemsstatene på ministerrådsmøtet i juni 2021.

Danmark har tatt initiativ til å be Rådets juridiske tjeneste om en uttalelse vedr. hjemmelsgrunnlaget i EU-traktaten. EU-traktatens artikkel 153(1) (b) gir hjemmel til å (blant annet) fastsette minimumsdirektiver om arbeidsvilkår. I samme artikkel punkt 5 er det gjort unntak for «lønnsforhold», og Rådets juridiske tjeneste skal vurdere om direktivforslaget bryter med dette unntaket. Det er antydet at svar vil foreligge i mars. Mange er opptatt av dette, blant annet sendte ni EU-medlemsland et brev i slutten av januar med bekymring for direktivforslaget. Brevet som er stilet til den portugisiske og den tyske arbeidsministeren kommer fra Sverige, Danmark, Østerrike, Irland, Malta, Nederland, Polen, Estland og Ungarn. De skriver at de foretrekker en rådsrekommendasjon (som ikke er bindende) som juridisk instrument og de viser til at den kommende juridiske vurderingen fra rådets juridiske tjeneste vil være viktig for hvordan de vil stille seg til kommisjonsforslaget. Foreløpig ligger det an til at forslaget kan få flertall i Rådet, det er for få land til å skape et blokkerende mindretall (kravet er at det i tillegg til støtte fra minst 4 land må utgjøre minst 35 prosent av EUs befolkning).

De svenske og danske parlamentene har sendt grunngitte uttalelser til Kommisjonen der de tar til orde for at forslaget strider mot nærhetsprinsippet (såkalt gult kort prosedyre). Dette fikk ikke nok tilslutning fra andre lands parlamenter til at Kommisjonen må revurdere saken.

Europaparlamentet har ikke for alvor begynt å arbeide med saken, men i forbindelse med en debatt om kampen mot fattigdom og ulikhet i februar 2021, ble det uttrykt støtte fra parlamentarikerne til Kommisjonens forslag. Europaparlamentet beskriver det som et viktig skritt for å sikre at alle kan tjene til livets opphold fra sitt arbeid og delta i samfunnet, og understreker at «…. Direktivet skal sikre at lovbestemt minstelønn, der det er aktuelt, alltid settes over fattigdomsgrensen». Arbeids- og sosialkomiteen har akkurat utnevnt saksordførere for forslaget: Tyske Dennis Ratke (EPP-den kristenkonservative gruppen) og nederlandske Agnes Jongerius (S&D fra sosialistgruppen. Hun er tidligere leder av nederlandsk LO (FNV) ).

Arbeidsmarkedet

Den kvartalsvise gjennomgangen av utviklingen i arbeidsmarkedet Rapport fra DG Employment i desember 2020, viser hvordan koronapandemien med påfølgende helsekrise og iverksatte nedstengningstiltak, har påvirket EUs økonomi og sysselsetting. I første halvdel av 2020 stupte EU-økonomien inn i en enestående resesjon. Men til tross for størrelsen på det økonomiske sjokket, var økningen i arbeidsledighet relativt beskjeden; i oktober 2020 var ledigheten på 7,6% (omtrent 1 prosentpoeng høyere enn i desember 2019).

I følge kommisjonen har den raske og utbredte bruken av korttidsarbeidsordninger bidratt til å redusere tap av arbeidsplasser på grunn av det kraftige fallet av produksjonen. Samtidig har en sett det største fallet i arbeidstimer per sysselsatt siden 1995; mellom siste kvartal 2019 og andre kvartal 2020 arbeidstimer per sysselsatt falt med litt over 11% i EU.

Arbeidsledigheten i EU og euroområdet falt noe de siste månedene etter toppen i juli. I oktober 2020 holdt den seg stabilt på 7,6% i EU og falt med 0,1 prosent til 8,4 prosent i euroområdet sammenlignet med september. Nedgangen i sysselsettingen ble derfor bare delvis matchet med en økning i arbeidsledigheten. I oktober 2020 var det 16,2 millioner arbeidsledige i EU og 13,8 millioner i euroområdet, 0,1 millioner under de respektive nivåene i september 2020.

Forskjellen i arbeidsledigheten blant kvinner og menn økte fra 0,2 prosent i juli (6,7% for kvinner mot 6,5% for menn) til 0,8 prosent i oktober (8,0% for kvinner mot 7,2% for menn).

Arbeidsledigheten falt eller holdt seg stabil i de fleste medlemsstater sammenlignet med forrige måned, men økte i nesten alle sammenliknet med oktober 2019.

Ungdomsarbeidsledigheten økte i både EU og euroområdet med 0,1 prosent i oktober 2020 sammenlignet til september, og lå på henholdsvis 17,5% og 18,0%. Antallet unge arbeidsledige i EU og i euroområdet (henholdsvis 3,1 og 2,6 millioner i oktober 2020) forble ganske stabilt i de siste fire månedene. I oktober 2020 registrerte nesten halvparten av medlemsstatene en økning i ungdomsarbeidsledigheten sammenlignet med september 2020, men de aller fleste opplevde en økning sammenlignet med samme måned året før.

Arbeidsledigheten forventes å øke de neste månedene, ifølge kommisjonens høst prognoser og spådommer fra IMF, OECD og ECB. Prognosen forutsetter en økning både i EU27 og i euroområdet i 2021 (henholdsvis 8,6% og 9,4%). Det forventes likevel en reduksjon i ledigheten i 2022.