Europa eldes og dør

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Europa får en synkende befolkning

Europa eldes og dør

Europa har den eldste befolkningen i hele verden. Den er 43 år noe som er 12 år over gjennomsnittet i verden. Allerede i 2021 og det er allerede til neste år vil den europeiske befolkningen begynne å synke.

Det blir enda flere eldre og færre  yngre fordi fødselstallet er i ferd med  å kollapse.  2.1 barn pr. fertil kvinne er minimum for å bevare befolkningen, er den over øker den, er den under synker det og det gjør den nå.

Formannskapslandet Kroatia som leder EUs dette halvåret har satt problemet på sin dagsorden, fordi det utgjør en «eksistensiell risiko». I Ungarn har man opprettet «fruktsomhetsklinikker» med gratis kunstig befruktning, som skal være en «strategisk plan» for å øke befolkningen.

«Demografi» kalles  dette faget og det er enkelt å skaffe seg en oversikt over utviklingen. Det er å se på antall fødsler og antall dødsfall samt å vurdere levealderen der i mellom. Da vet man hvordan det ser ut i framtiden dersom man ikke gjør noe. De fleste tiltak tar minst ni måneder før man ser resultatet.

Antall yrkesaktive mellom 20 og 64 toppet seg i 2010 og allerede i år er det 12 millioner færre ifølge avisen Financial Times. I 2035 vil det være 50 millioner færre i arbeidsfør alder. Selv om Europa er «worst case» i verden skjer noe lignende i andre industrialiserte land slik som Kina, Sør-Korea og Japan. Kina har lenge ført en et-barns politikk som nå «bærer frukter» eller egentlig omvendt.

Men hovedproblemet er egentlig ikke at det fødes færre barn, men de økonomiske konsekvensene av det. Veksten vil flate ut og falle, forbruket vil falle. Kostnader til pensjon og helse vil stige, og man vil vanskelig komme unna skatte- eller avgifts økninger.

Så skulle man kanskje tro at i Sør-Europa med sine katolske tradisjoner føder flere barn. Det er ikke tilfellet hverken i Portugal, Spania, Italia eller Hellas fødes det flere barn enn i protestantisk nord.

Det er innført likestilling i adgang til utdanning, men etter det faller det mer tradisjonelle kjønnsmønsteret på plass dem færre kvinnejobber, ingen barneinstitusjoner og et lite fleksibelt arbeidsliv sett med arbeidstaker øyne.

Andre land sliter på toppen av det med masseutvandring. Bulgaria og Romania er i ferd med å «bli tømt» særlig på landsbygda, mens Estland, Latvia og Litauen «låner» bort sin arbeidskraft vestover.

Det eneste positive aspektet i dette bildet er at folk kan og har mulighet til å jobbe lenger. Målene om å få opp sysselsettingen for de over 60 har slått til. De mellom 50 og 64 har økt sin yrkesdeltakelse med 20 prosent. Det andre positive er at helsesituasjonen bedres og at de lever lenger uten uførhet og alvorlige sykdommer.

 

En populær samfunnsøkonom, særlig på venstresiden, John Maynard Keynes ga i 1937 en forelesning kalt «Noen økonomiske konsekvenser av en synkende befolkning».

Allerede den gang var man bekymret over befolkningsveksten selv om verden  var 2 milliarder færre mennesker enn i dag.

Også Keynes delte delvis bekymringen over overbefolkning og for lite mat, men hovedbudskapet var at en nedgang kunne ha en «motbydelig» sideeffekt. Hans bekymring kom egentlig litt for tidlig fordi krigen 1939-45 resulterte i en babyboom uten like de første årene, en generasjon som nå trer inn i pensjonsbudsjettenes rekker. Han økonomiske rekkefølgeanalyse var i korthet: Færre i arbeid, betyr lavere vekst, dermed lavere velstand, mindre  forbruk som må møtes med   høyere skatter og innskrenking av offentlige budsjetter som igjen fører til lavere vekst.

Men Keynes hadde  et  råd mot dette, ved å fordele inntekten bedre ville man kunne unngå sosial uro. Flere snakker om det, særlig Davos gjengen, men det blir med det, snakkingen.

 

Dersom Japan er en modell for denne utviklingen har lavere fødselstall ført til at all økning i reallønn blitt sugd opp av skatteøkninger og avgifter til trygdeytelser.

 

 Keynes konklusjon i 1937 var: Jeg vil klart  advare dere mot slippe løse en djevel,(befolkningskontroll) som   med uforsiktighet, kan slippe løs andre i og enda farlige og ustyrlige dveler.

Kommentator Robin Harding i Financial Times, mener at tiden er inne til å legge seg utsagnet på hjertet.

Det er aldri for sent. (kas)