EU strammer asylpolitikken

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Hellas skal få hjelp til å returnere flyktninger som ikek får asyl.

EU strammer inn asylpolitikken

Onsdag denne uka la EU-kommisjonen fram intet mindre enn 400 sider under tittelen "Ny pakt for migrasjon og asylbehandling". I den teksten finner man ordet " forpliktende solidaritet". Det gjenstår å se om det kan bli en realitet når en rekke medlemsland ikke vil ha flyktninger, spesielt ikke personer som ikke kan ha rett til asyl.

Kommisjonen har gitt opp sine ideer fra 2015&16 om en forpliktende solidarisk fordeling av flyktninger ut fra befolkningstall. Nå "innser" kommisjonen at de ikke kan tvinge noen land til å ta imot flyktninger eller asylsøkere. Når de ikke kan tvinges, er planen at de må betale et slags avlat for å sende ubegrunnede asylsøkere tilbake til hjemlandet eller hjelpe dem i det EU-landet der de er. Problemet for EU er i første rekke ikke antall flyktninger. Problemet er at de som ikke får innvilget asyl ikke blir returnert av ulike grunner. Det er kun en tredjedel av alle med asylavslag i EU som er sendt ut. Nå er planen at  de som ikke vil ta i mot flyktninger skal måtte betale for retur av  flyktninger som ikke har krav på opphold.

De øvrige elementene i EUs migrasjonspakt er en videreføring av økonomiske gulerøtter til land i EUs nærområde om å huse flyktningene der. Dette er land som Tyrkia i første rekke som får 30 milliarder kroner for å gjøre det. I tillegg kommer land som Libya, Marokko som er "startblokka" for å komme over til det forjettede EU

Det skal skje ved økt grensekontroll i EU og i praksis vil også kunne bety å sende flyktningebåter tilbake.

I praksis har Dublin-forordningen opphørt å fungere. Den fastslår at asylsøkere skal søke om det i det første landet de kommer til. Dersom de ikke gjør det eller får avslag skal de returneres dit dersom de kommer seg videre til et annet EU/EØS-land. Kommisjonen ønsker å avvikle hele forordningen.

Nå skal forslaget først drøftes på EUs toppmøte neste uke. Det møtet ble utsatt  en uke  fordi presidenten  i EUs råd Charles Michel  er blitt  smittet med korona av en av sine sikkerhetsvakter. Belgia og i særdeleshet Brussel har hatt en kraftig økning i smittetilfeller de siste ukene. Ikke en gang EUs toppledere er immune mot det.

Ikke uventet er det kommet et nei fra Visegrad-landene som er Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. I går besøkte tre av dem Brussel for å si fra at de ikke synes noe om forslaget til pakt og forpliktende solidaritet.

Mottakelsen ble som ventet i de land som har sagt nei før. Men den svenske immigrasjonsminister høres også fornøyd ut og sier at det betyr færre flyktninger til Sverige.

 

Også i Norge har politikerne kommentert utspillet. Både SV og FrP er enige om at forslaget ikke går langt nok. SV mener at de er for strengt, mens FrP mener EU ikke går langt nok i innstramming.

Arbeiderpartiet har uttrykt støtte til forslaget.

Første spark på ballen skjer neste uke på EUs-toppmøte. Deretter blir den en lang dragkamp om å enes om noe, deretter gjenstår det å se om landene etterlever det de selv har stemt for.