Hun var full av entusiasme og optimisme, Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president da hun i juni annonserte at om 18 måneder fra nå vil alt være bra igjen. Da vil EUs 27 medlemsland være tilbake på sporet fullstendig friskmeldt fra korona-krisen .Det var det store og viktige Brussel økonomiske forum som fikk høre den gledelige nyheten først. Men hovedbudskapet var at dette var ikke et rent lykketreff. Det kom som et resultat av viktige og riktige politiske beslutninger som ble tatt tidlig i pandemien.
Den 23. august fikk hun rett i at man var på rett veg, i alle fall delvis. Eurosonens kjøpekraftbarometerindeks bekreftet at sysselsettingen i juli og august har hatt den sterkeste månedlige veksten på 21 år. Dette kom på toppen av offisielle tall fra uken før som bekreftet en slik trend.
Von der Leyen var så generøs at hun ga all æren til EU-landenes regjeringer som ved sine raske inngrep holdt ledighetstallene langt under USAs. Det meste skyldtes gunstige permitteringsregler eller "Kurzarbeit" som var det tyske svaret på krisen. Der delte man arbeidet ved at flere gikk ned i arbeidstid og lønn, men færre eller ingen ble sagt opp. For første gang skulle ordningen også gjelde innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer. Regjeringen kunne dekke inntil60 prosent av lønnkostander og 100 prosent av arbeidsgiveravgiften i Tyskland
I Italia gjorde man det lettere for mindre selskaper å bli omfattet av lignende ordninger for å unngå oppsigelser. Det klarte man ikke like bra. Men Italia er talia.
Men bildet er likevel litt for rosenrødt. Sysselsettingsgraden falt dramatisk (hvor mange prosent av arbeidsstokken som er sysselsatt). I USA skjedde det samme, men det var ofte de eldste arbeidstakerne som valgte å ta ut sin pensjon. I Europa derimot var det fordelt på flere aldersgrupper som ønsker å komme inn igjen på arbeidsmarkedet. I alt har 2,5 millioner forsvunnet fra arbeidsmarkedet i EU og det er færre som arbeider nå enn i 2019. Mange av disse er ikke registrert som arbeidssøkende.
Mange går på sysselsettingstiltak av ulike typer og disse blir registrert som "i arbeid", kanskje så mange som fem prosent og det er intet mindre enn 10 millioner mennesker. Nå går også sommeren mot slutten og tradisjonelle sesongarbeid som planting og innhøsting tar slutt.
Å forlenge permitteringsregelverket koster penger og man har tæret mye på lånte penger i snart to år nå. En rekke €urosone land er nå over 100 prosent av bruttonasjonalprodukt i gjeld, mot 86 prosent mars i fjor. Det strider mot EUs grunnlov hvor disse reglene for budsjett kom inn i Maastricht -traktaten i 1994.
Om 18 måneder er kanskje allting glemt. Det er ikke lettere å varsle om økonomien som om været. Det kan komme nye og ukjente og uventede vinterstormer.
Kilde: The Economist.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post