På papiret ser det ut som om problemet er løst. Polen hevet sitt veto for å blokkere EUs koronapenger og langtidsbudsjett. Til gjengjeld skal Polen følge det som har fått navnet rettstatsklausulen, dvs. de skal følge EUs grunnleggende regler for frie massemedier og uavhengig domstoler. Hvis ikke kan de bli straffet, eller blir det det?
Enigheten er innhyllet i typiske EU-språklige uklarheter og vil først kunne få sin avklaring den dagen hardt settes mot hardt og det kan ta tid. I mellomtiden vil Polen nyte særdeles godt av de ekstra 7500 korona-milliardene og de om lag 12000 milliarder i langtidsbudsjettet for 2021-2027.
Helt siden Polen kastet av seg kommunistdiktaturet og ble med i EU og i NATO har utviklingen ikke alltid vært slik man trodde den skulle bli i "det frie og demokratiske Vest-Europa". Polen kom med i EU i 1994 og var lenge, ikke minst under president Lech Walesa, et lovende demokrati og en av EUs flinkeste elever.
Men så snudde det. I 2015 kom det mer nasjonalistorienterte partiet PiS, Lov og rettferdighet, til makten. Det viste en ny side av Polen, med sterkt støtte på landsbygda i de sterkt religiøse landbruksområdene. Dette var ikke de samme velgerne som hadde surfet lønnsomt på globaliseringen og EU-tilknytningen.
Etter hvert kom den nye politikken til syne på ulike områder. Domstolene ble oppfattet som besværlige for regjeringen, likeså uavhengige massemedia. Det liberale synet på familien ble et problem og ikke-heterofile ble etter hvert oppfattet som en trussel mot kjernefamilien og dermed uønsket. Flere kommuner er erklært som kun for heterofile.
Polen har derfor rast på noe som kalles demokratisk indeks fra Freedom House. Nylig kjøpte det statlige energiselskapet Orlen "Polska Press" med en rekke lokal- og regionaviser som tidligere var eid av et tysk selskap. En gruppe som heter "reportere uten grenser" anser at Polens pressefrihet i verden har rast fra en 18. plass i 2015 til 62. i 2020.
Polen er dømt av EU domstolen i Luxembourg siden polske dommere kan straffes av et eget dommerkammer dersom de kritiserer den justisreformen som er innført.
Listen over "synder" kan gjøres lenger og kan leses i Aftenposten her.
Det store spørsmålet er om EU egentlig har noe effektiv maktmiddel til presse Polen til noe som helst. EU trengte å få vedtatt sitt budsjett for å kunne drive. Det visste Polen.
Hvordan EU kan holde igjen penger til Polen ved overtredelser gjenstår også å se.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post