EU parlamentet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: iStock Alle nye EU/EØS-lover er vedtatt i Europaparlamentet som holder stengt må på runn av koronafrykt.

EØS: Her er nye regler for arbeidsmarkedet.

EuroLOggen: Arbeidsmarkedspolitikken er en ikke ubetydelig del av EØS-avtalen. Regjeringen har lagte en oversikt over forslag under hvert enkelte departement. Her er lista over aktuelle saker fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Sist oppdatert:

Nytt EU-direktiv om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår

EU vedtok 20. juni 2019 Direktiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Direktivet erstatter "written statement-direktivet" (91/533/EØF) om arbeidsgiverens plikt til å informere om vilkårene i arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet, som er gjennomført i arbeidsmiljøloven. Bakgrunnen for det nye direktivet er særlig de senere års utvikling av "ikke-standard" ansettelsesformer, det vil si deltidsarbeid og ulike former for midlertidige ansettelser, og den ustabilitet og uforutsigbarhet dette har ført til for enkelte arbeidstakere. Formålet med direktivet er å forbedre arbeidsvilkårene ved å fremme mer forutsigbare arbeidsforhold, samtidig som man sikrer et tilpasningsdyktig arbeidsmarked. Direktivet er et viktig initiativ i oppfølgingen av EUs sosiale søyle ("European Pillar of Social Rights") fra 2017.

Direktivet viderefører og utvider arbeidstakers rettigheter etter written statement-direktivet til informasjon om arbeidsforholdet, og innfører flere materielle rettigheter. Flere bestemmelser retter seg spesielt mot atypiske arbeidsforhold, som nulltimerskontrakter og tilkallingsbaserte kontrakter. Norge er generelt positiv til at EU har et fokus på gode og rettferdige arbeidsforhold for den enkelte. Flere av temaene direktivet adresserer er aktuelle også i Norge. ASD vurderer direktivet som EØS- relevant, men direktivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Gjennomføring i norsk rett vil kreve lovendringer. De ulike spørsmålene rundt gjennomføring av direktivet er nå under utredning i ASD.

Nytt EU-direktiv om vern av varslere

EU vedtok høsten 2019 et direktiv om vern av personer som varsler om brudd på visse deler av EU- lovgivningen. Formålet er å bedre håndhevingen av EU-retten og EUs politikk innenfor spesifikke områder ved å fastsette visse felles minimumsstandarder som sikrer et høyt beskyttelsesnivå for varslere. Direktivet gjelder varsling om brudd på EU-lovgivning innen 10 konkrete områder: Offentlig innkjøp, finansielle tjenester + forebygging av hvitvasking og finansiering av terrorisme, produktsikkerhet, transportsikkerhet, miljøvern, strålevern og atomsikkerhet, matsikkerhet og dyrevern, folkehelse, forbrukervern og personvern.

Direktivet oppstiller bl.a. krav om å etablere interne varslingskanaler og -rutiner for mottakelse, registrering og oppfølging av interne varsler og plikt om å etablere eksterne varslingskanaler. Det pålegger også medlemsstatene å forby enhver form for gjengjeldelse mot den som varsler iht. direktivet. Medlemsstatene har en frist på to år for gjennomføring av direktivet.

Nye EU-regler om utsendte arbeidstakere

Den 28. juni 2018 vedtok EU Direktiv (EU) 2018/957 om endringer i utsendingsdirektivet (96/71/EC). Utsendingsdirektivet regulerer hvilke regler om lønns- og arbeidsvilkår i vertslandet som skal gjelde for arbeidstakere som er på midlertidige grensekryssende tjenesteoppdrag (utsendte arbeidstakere). Direktivet har i mange år vært gjenstand for debatt. Målsettingen med endringsdirektivet er å knesette et prinsipp om "lik lønn for likt arbeid på samme sted". De mest sentrale endringene er at lønnsbegrepet i direktivet er omdefinert fra "minstelønn" til "godtgjørelse", presiseringer om når det kan stilles krav om dekning av utgifter for reise, kost og losji, presiseringer av hvilke regler som gjelder ved utsending fra vikarbyråer, og nye regler om utvidede rettigheter når utsendingsperioden strekker seg utover 12 måneder. Endringsdirektivet har også regler som presiserer myndighetenes ansvar for å sørge for lett tilgjengelig og brukervennlig informasjon om regelverket som gjelder for utsendte arbeidstakere. Samlet sett styrker endringsdirektivet utsendte arbeidstakeres rettigheter. Norge er positive til disse endringene. Endringsdirektivet anses EØS-relevant og gjennomføring i norsk rett vil kreve lov- og forskriftsendringer. Dette er nå under nærmere utredning i ASD. Det tas sikte på å sende et forslag på høring tidlig i 2020. Gjennomføringsfristen i EU er 30. juli 2020.

Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA)

Europakommisjonen vedtok i juni 2019 å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority). Formålet er å bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked, og bidra til effektiv anvendelse og håndheving av EU-retten på arbeidsmobilitetsområdet og knyttet til trygdekoordinering. ELA skal likevel ikke gripe inn i medlemslandenes kompetanse og partenes autonomi. ELA skal blant annet bidra til samarbeid og informasjonsutveksling samt støtte felles tilsyn mellom landene, herunder bidra til å bekjempe svart/uformelt arbeid. Norge deltar allerede aktivt på en rekke samarbeidsarenaer innenfor arbeidsmobilitet, f.eks. knyttet til fri bevegelighet av personer, EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid. Flere av disse vil legges under eller videreføres i ELA. ELA skal ha sete i Bratislava, men arbeidet startet opp i Brussel høsten 2019. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 er det satt av midler til norsk deltakelse i ELA og til Arbeidstilsynets oppfølging. Norge deltar allerede i Management Board (med observatørstatus). Det tas sikte på å fremme en egen proposisjon for Stortinget i løpet av våren 2020 om samtykke til å ta forordningen om ELA inn i EØS-avtalen.

Et varslet forslag om minstelønn

I den nye Kommisjonens politiske retningslinjer sies det at den ønsker å legge fram et lovmessig forslag for å sikre at alle arbeidstakere har en rettferdig minstelønn. En slik minstelønn skal bli utformet i tråd med nasjonale tradisjoner, gjennom kollektive avtaler eller gjennom lovregulert minstelønn. Det er ikke kjent om et slikt initiativ om minstelønn vil være EØS-relevant. Verken partene i arbeidslivet eller myndighetene ønsker regler som griper inn i lønnsdannelsen i Norge. Regjeringen har nær kontakt med partene i arbeidslivet om saken, og vil fremme norske synspunkter overfor EUs institusjoner og medlemsland.

EU-forslag til endringer i trygdeforordningen

Europakommisjonen la i desember 2016 frem forslag til endringer i forordningen for trygdekoordinering. Forslagene gjelder enkeltområder, og omfatter blant annet økt periode for eksport av dagpenger, koordineringsregler for langtids pleietrengende og endringer av definisjonen av familieytelser slik at foreldrepenger nå skal anses å være en individuell rettighet. Forhandlingene i EU var langvarige, og særlig når det gjaldt arbeidsløshetsytelsene var det stor uenighet. Det endte med at Rådet 29. mars 2019 avviste et kompromissforslag med Europaparlamentet. Europaparlamentet vedtok 19. april 2019 å utsette behandlingen til høsten 2019, slik at de nyvalgte medlemmene av Europaparlamentet må ta stilling til videre prosess. Forhandlingene startet opp igjen i slutten av oktober 2019, og er avsluttet. Utestående spørsmål er overlatt til det kroatiske formannskapet.

Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Utenriksdepartementet samarbeider for å påvirke beslutningsprosessene i EU med sikte på at det gjøres endringer som kan begrense trygdeeksport.

Forslagene til endringer omfattet ikke indeksering eller kostnadsjustering av ytelser. Flere europeiske land har imidlertid argumentert for å få innført en slik mulighet for visse ytelser, og Østerrike innførte indeksering av familieytelser fra 2019. Europakommisjonen innledet i januar 2019 en traktatbruddprosedyre mot Østerrike i denne saken.

Oppfølging av feil fortolkning av trygdeforordningen artikkel 21

Arbeids- og velferdsetaten har over tid hatt en feilaktig tolking av artikkel 21 i trygdeforordningen. Etter folketrygdloven kan korttidsytelser (sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger) normalt ikke utbetales til personer som oppholder seg utenfor Norge. I sin praksis har det feilaktig vært lagt til grunn at dette også gjelder midlertidige opphold i annet EØS-land for personer bosatt i Norge.

Det følger imidlertid av trygdeforordningen og rettspraksis i tilknytning til denne, at man ikke kan stanse utbetalinger av slike kontantytelser bare med den begrunnelse at mottakeren bor eller oppholder seg i et annet EØS-land enn det landet som utbetaler ytelsen.

Regjeringen har satt ned et utvalg for å få gjennomført en grundig og fullstendig gjennomgang av saken, med sikte på å avdekke hvordan feilen har kunnet skje og pågå over så lang tid. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juni 2020.

Les hele oversiken fra samtlige departementer.