EU ønsker et sosialt Europa.

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU ønsker et mer sosialt Europa, det betyr også bedre arbeidstakerrettigheter.

EU ønsker et sosialt Europa.

EU er bare penger og for kapitalen. Det er et kjent utsagn hos mange som ikke liker EU-systemet og hva det står for. Men er ikke helt sant. Mange strever for at EU skal ha en sosial profil, eller en sosial dimensjon som berører folk flest og som kapitalkreftene må forholde seg til. Begrepene har vært skiftende. Nå kalles det den sosiale pilar siden EU-systemet er bygget rundt flere pilarer eller søyler. Meningene om dette er noe delt i europeisk fagbevegelse. De nordiske organisasjonene er for en sosial pilar, men vil ikke at det medfører en rekke lov eller direktivforslag som skal fastsette reglene som ofte avtales mellom arbeidslivets parter. De vil heller ikke at dette skal inn i en eventuell ny EU-traktat. Andre fagforeninger ønsker sterke lovforslag siden forhandlingsviljen hos motparten er liten eller ikke-eksisterende.

Rober Hansen, leder at LOs Brusselkontor har gått igjennom det forslaget som kom i forrige uke. Her følger oppsummeringen sammen med noen vurderinger.

EU-kommisjonen la i 2016 frem sitt forslag til en europeisk pilar for sosiale rettigheter (European Pillar of Social Rights). Formålet var å bidra til en sterkere europeisk økonomisk integrering med sterkere sosiale rettigheter. Pilaren ble underskrevet av EUs medlemsland på det sosiale toppmøtet i Gøteborg i 2017. Det portugisiske formannskapet i EU har berammet et nytt sosialt toppmøte i Porto i 2021. I den forbindelse har EU-kommisjonen 04. mars 2021 fremmet en handlingsplan for gjennomføring av den europeiske sosiale pilaren. Handlingsplanen vil revideres i 2025.

 

En førstekommentar til handlingsplanen er at den inneholder lite ny bindende lovgivning, men inkluderer likevel noen tiltak som vil kunne kreve oppfølgning.

 

Den europeiske sosiale pilaren

Det er tre overordnede målsettinger; like muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet, rettferdige arbeidsforhold og bedre sosiale rettigheter og inkludering. Disse er igjen delt inn i 20 ulike prinsipper:

 

Utdanning, opplæring og livslang læring
Likestilling
Like muligheter
Aktive arbeidsmarkedstiltak
Sikre og fleksible jobber
Lønn
Informasjon om rettigheter ved oppsigelse
Sosial dialog og involvering av arbeidstakere
Balanse mellom arbeid og fritid
HMS og personvern
Barnehager og støtteordninger
Sosial beskyttelse
Arbeidsledighetstrygd
Minimumsinntekt
Pensjon
Helse og omsorg
Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne
Langtids omsorg
Bolig og støtte til hjemløse
Tilgang til grunnleggende tjenester
 

The European Pillar of Social Rights in 20 principles |

 

Hva mente europeiske fagbevegelse?

DEFS var positive til ideen om en europeisk sosial pilar, men fremhevet at den må medføre mer enn bare lovnader og fagre ord. Faktiske forbedringer gjennom lov er nødvendig. DEFS vedtok sin posisjon i 2016 med syv ulike prioriteringer:

 

En mer rettferdig økonomi og bedre jobbskaping
Lønnsøkning for å sikre økonomisk rettferdighet
Bedre håndheving av eksisterende rettigheter og innføring av nye rettigheter
Rettferdig mobilitet
Trygg omstilling i arbeidslivet
Sosial trygghet og gode offentlige tjenester
Institusjonelle endringer som fører til at sosiale spørsmål får økt gjennomslag
 

DEFS mente at en rekke prinsipper måtte ivaretas for å sikre en mer sosial europeisk union; sosiale rettigheter må ha førsteprioritet, garantere stigende konvergens for å sikre alle bedre rettigheter, fremme gode jobber - ikke kun minimumsstandarder, sikre at rettigheter ikke forringes og sikre at juridiske tolkninger fremmer arbeidstakerrettigheter, må gjelde utover Eurosonen og inkludere sosial dialog, fremme kollektive forhandlinger og verne om tariffavtaler.

 

Hva har skjedd i ettertid?

På det sosiale området har det siden signeringen av den sosiale pilaren kommet en rekke lovforslag som nå enten er vedtatt eller i prosess. Disse er blant annet:

 

Direktiv om bedre balanse mellom arbeid og familieliv
Direktivet om transparente og forutsigbare arbeidsvilkår
Reguleringen om det Europeiske Arbeidsmarkedsbyrået
Forslag om direktiv for en europeisk minstelønn
Høring om plattformarbeidernes rettigheter
 

Handlingsplan for gjennomføring av den europeiske sosiale pilaren

04. mars 2021 la EU-kommisjonen frem sin handlingsplan for gjennomføring av den sosiale pilaren. Overordnet legger kommisjonen tre målsettinger til grunn for den videre oppfølgningen:

 

Minst 78 prosent av alle mellom 20 og 64 år skal være sysselsatt innen 2030

Minst halvere forskjellen i sysselsettingen mellom kvinner og menn sammenlignet med 2019
Øke mulighetene for formell tidlig utdanning for barn
Redusere NEETs fra 12.6 til 9 prosent
Minst 60 prosent av alle voksne skal hvert år delta i opplæring/skolering

Minst 80 prosent mellom 16 og 74 år skal grunnleggende digitale ferdigheter
Ytterligere reduksjon i frafall fra utdanning
Antallet mennesker i fare for sosial ekskludering og fattigdom skal reduseres med minste 15 millioner innen 2030

Minst 5 millioner av reduksjonen skal være barn
 

EU-kommisjonen ber medlemslandene ta målsettingene til etterretning og definere egne nasjonale mål med målsettingen om å nå målene på europeisk nivå. Målsettingene vil også inkluderes i den europeiske sosiale målkartet og den europeiske sosiale pilaren skal på sikt tas med i det europeiske semesteret.

Videre fremmer kommisjonen en rekke tiltak under flere av de 20 ulike prinsippene i pilaren.

Flere og bedre jobber

Kommisjonen vil revidere rammeverket for traineeship i 2022
Oppdatere den industrielle strategien i andre kvartal 2021
Vedta en handlingsplan for den sosiale økonomien i fjerde kvartal 2021
Evaluere SURE (midlertidige arbeidsledighetsforsikringen)
Sørge for at standardene passer fremtidens arbeidsliv

Etter høring av partene i arbeidslivet vil det i fjerde kvartal 2021 fremmes et lovforslag om plattformarbeidernes rettigheter
I fjerde kvartal vil det fremmes initiativ for å sørge for at selvstendig næringsdrivende ikke lenger stoppes å forhandle kollektiv basert på konkurransereglene
I andre kvartal fremmes det en regulering for hvordan kunstig intelligens på en tillitsbasert måte kan brukes i den europeiske økonomien
I 2022 vil det presenteres en rapport om iverksettingen av arbeidstidsdirektivet
Følge opp Europaparlamentets uttalelse om retten til å kobles seg fra
Helse, miljø og sikkerhet

 I andre kvartal vil det fremmes en ny handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet for perioden 2021-2027
Basert på konsultasjonen med partene i arbeidslivet vil det i 2022 fremmes tiltak for ytterligere reduksjon av arbeidstakernes eksponering mot kjemikalier
Arbeidsmobilitet

Jobbe sammen med arbeidsmarkedsbyrået for bedre iverksetting og håndheving av EU-lovgivning. I 2024 vil byrået bli vurdert med tanke på mandat og arbeidsoppgaver
Ferdigheter og likhet

I fjerde kvartal 2021 foreta en endring av agendaen for høyere utdanning for å sikre at utdanningen kan møte den grønne og digitale omstillingen
Foreslå i fjerde kvartal 2021 innføring av individuelle opplæringskontoer, en europeisk løsning for mikro-attester og en ferdighets og talentpakke
Likestilling

Fremme innen 2022 mulige lovendringer i direktivene om likestillingsdirektivet (lik rett til arbeid) og direktivet om etnisk likestilling
I 2022 legge frem en revisjon om Barcelonamålene om tidlig utdanning og omsorg
Fremme i fjerde kvartal 2021 lovforslag for å bekjempe kjønnsbasert vold mot kvinner
Sosial beskyttelse og inkludering

I første kvartal 2021 fremme en europeisk strategi for barns rettigheter og en rekommandasjon for en europeisk barnegaranti
I 2022 fremme en rekommandasjon om minsteinntekt
I andre kvartal 2021 lansere en plattform for å bekjempe hjemløshet og et initiativ for rimelig husvære
I andre kvartal 2021 publisere retningslinjer for sosialt ansvarlige offentlige anskaffelser
I 2022 publisere rapport om tilgang til essensielle tjenester i EU
Helse og omsorg

I 2022 foreslå et initiativ for langtidsomsorg for å sikre tilgang til tjenester
Foreslå nye verktøy for å bedre måle barrierer og hull i tilgang til tjenester
I fjerde kvartal 2021 foreslå et europeisk område for helsedata for bedre tilgang til helsedata
Sosiale rettigheter for fremtiden

Nedsette en ekspertkomite for å se på fremtiden til velferdsstaten. Herunder finansiering og forholdet til endringer i arbeidslivet. Rapport vil publiseres i 2022
Starte et pilotprosjekt i 2021 med mål om å innføre en digital løsning for et europeisk trygdepass i 2023
Sikre sosiale investeringer gjennom EUs fond

Innen slutten av 2021 definere metodikk for hvordan rapportere på sosiale utgifter i forbindelse med gjenoppbyggingsfondet
I 2022 presentere retningslinjer for medlemslandene ex-ante konsekvensanalyser av omfordelingseffekten i budsjetter og reformer
I midten av 2021 vurdere nye tiltak under strategien for bærekraftig finans og publisere en rapport om mulig inkludering av sosiale målsettinger i forbindelse med reguleringen av taksonomien
Revidere direktivet om ikke-finansiell rapportering i andre kvartal 2021
Hvordan sikre involvering?

Bidra til dialog og engasjement med alle berørte aktører i oppfølgningen av pilaren
Etter høringen med partene i arbeidslivet fremme et initiativ i 2022 om å styrke den sosiale dialogen på europeisk og nasjonalt nivå
Styrke overvåking og koordinering

Fortsette å benytte det europeiske semesteret som verktøy
Revidere det europeiske sosiale målkartet
Utvide perspektivene i felles sysselsettingsrapport
Styrke iverksetting og håndheving

Styrke samarbeidet med medlemslandene om arbeids- og sosiale spørsmål med mål om bedre iverksetting og etterlevelse
EU som en ansvarlig global aktør

I andre kvartal 2021 vedta en kommunikasjon om anstendig arbeid globalt
I andre kvartal 2021 vedta et initiativ om bærekraftig selskapsstyring
 

Hele planen på engelsk.

 

Hva mener europeisk fagbevegelse om handlingsplanen?

DEFS førstekommentar er relativt positiv, men etterlyser sterkere virkemidler for å sikre god nok utvikling på det sosiale området. DEFS er skuffet over at det ikke foreslås lovgivning på minsteinntekt og arbeidsledighetsforsikring, og at de foreslåtte handlingene ikke alltid er like forpliktende som den øvrige teksten legger til grunn.

 

Videre påpeker DEFS følgende elementer i handlingsplanen:

 

De tre overordnede målsettingene er riktig gitt de utfordringene vi står ovenfor og det er positivt med en sterkere kobling mellom pilaren og bærekraftsmålene
Positive til handlingspunkter rettet mot EU, medlemsland og partene i arbeidslivet
Ønsker en videreføring av den midlertidige arbeidsledighetsforsikringen (SURE)
Enig om fokus på grønn og digital omstilling, men kritiske til at det ikke nevnes tiltak for rettferdig omstilling
Etterlyser mer konkret handling (bindende lovgivning) for å styrke medbestemmelse, informasjon og medvirkning på arbeidsplassene
Positive til kommisjonens initiativ på minstelønn og plattformarbeidernes rettigheter, men krever betydelig forbedringer
Kritiske til at a-typisk arbeid ikke er nevnt og ikke følges opp med tiltak
Bemerker at kommisjonen overlater til partene i arbeidslivet å forhandle om fjernarbeid
Positive til ny strategi for helse, miljø og sikkerhet, men etterlyser lovgivning på psykososialt arbeidsmiljø og muskel og skjelettskader
Positive til tiltak under skolering og opplæring, men etterlyser involvering av partene i arbeidslivet
Positive til de tiltak kommisjonen fremmer på likestilling, herunder direktivet for åpenhet om lønn
Kritiske til mangel på fokus på pensjon og eldre sin helse, samt at partene i arbeidslivet ikke er nevnt i forbindelse med gjennomgang av velferdsstaten fremtid og finansiering
 

DEFS anbefaler at handlingsplanen blir vedtatt på det sosiale toppmøtet i Porto. DEFS vil jobbe for at toppmøtets uttalelse har en sterk sosial profil. Det avholdes et eget faglig toppmøte den 6. mai for å sette fagbevegelsens prioriteringer på dagsorden.