EU og klima: Høyeste bud er...

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Adobe Hvem er grønnest i EU her?

Klima: Hvem er grønnest i EU?

Det går i retning av auksjon om EUs framtidige klimautslippsmål. Nylig oppnevnte saksordfører, Jytte Guteland fra Sverige, vil at målet skal være en reduksjon på hele 65 prosent i 2030. EU selv setter målet til minst 50 prosent kanskje inntil 55 prosent. Men i skyggen av koronaskyen ønsker flere tidligere Øst-europeiske land lavere reduksjonen ned til 40 prosent. Polen sier de vil ikke være med i det hele tatt dersom kvotehandelssystemet ikke skrotes.

Robert Hansen leder av LOs Brusselkontor forklarer:

EU-kommisjonen la frem et forslag til klimalov 4. mars i år. I ettertid har Covid-19 fått omfattende konsekvenser også for Europa. Blant annet har EU-kommisjonen valgt å omprioritere deler av den grønne avtalen. Klimaloven derimot går videre som planlagt.

Europaparlamentet har utnevnt ansvarlig komite, rapportør (saksordfører)  og skyggerapportører. Ansvarlig komite er miljø, helse og matsikkerhetskomiteen (ENVI). Rapportør er Jytte Guteland fra Sverige. Hun representerer sosialdemokratene i ENVI. Veien videre for parlamentet innebærer at rapportøren fremmer en rapport om klimaloven som så behandles av ansvarlig komite. Jytte Guteland har allerede nå i intervjuer løftet frem hvilke prioriteringer hun vil fremme i sin rapport.

Ulike krav om utslippskutt

EU-kommisjonens forslag til klimalov la til grunn at utslippskuttet i 2030 skulle vurderes etter en omfattende konsekvensanalyse. Med mål om økning fra 40 til minst 50 prosent, og mulig opptil 55 prosent kutt innen 2030. Den endelige målet vil bli inkludert i loven når det blir vedtatt på et senere tidspunkt.

Kommisjonens forslag til klimalov:

Les her.

I en uttalelse vedtatt av Europaparlamentet 15. januar 2020 krever parlamentet at målet for utslippskutt innen 2030 settes til 55 prosent.

I et intervju til svenske medier sier rapportøren i ENVI, Jytte Guteland, at hennes rapport legger til grunn at EU bør kutte utslippene med 65 prosent innen 2030. Dette er i praksis bare et forslag fra rapportøren, men det legges til grunn for komiteens behandling. Det vil mest sannsynlig bli fremmet en rekke ulike endringsforslag på dette punktet. Vedtak i parlamentet medfører i praksis at det blir parlamentets forhandlingsmandat med Rådet når prosessen kommer til trilog-forhandlinger, (forhandlinger mellom Rådet, EU-kommisjonen og Parlamentet). Det er også verdt å merke seg at Gutelands rapport går lenger enn hva egen partigruppe har satt som krav. S&D mener det må kuttes med 55 prosent innen 2030. EPP-gruppen som i utgangspunktet har lagt seg på 50 prosent har etter Covid-19 begynt å ytre seg i mer forsiktig ordlag med tanke på hva som er gjennomførbart i praksis.

Jytte Gutelands intervju:

I Rådet, dvs blant medlemslandene, så diskuteres det om det skal kuttes mellom 40 og 55 prosent. Det er også fremdeles sterk intern uenighet imellom medlemslandene om framdriften og virkemidler, i hovedsak drevet fram av land fra Øst-Europa. Tsjekkiske myndigheter har uttalt at EU bør droppe den grønne avtalen og i stedet bruke energien på Covid-19. Polske myndigheter støtter dette synet og har i tillegg sagt at enten så må EU droppe kvotehandelssystemet eller unnta Polen helt fra det samme systemet. En del næringslivsaktører har også etter Covid-19 begynt å ytre bekymringer om at omstillingsarbeidet kan gå for fort og at klimaomstillingen bør revurderes.

Aktører med ulike mål:

EU-kommisjonen foreslår i utgangspunktet 40 prosent innen 2030, men antyder det kan bli mellom 50 og 55 prosent etter konsekvensanalyse. Rådet diskuterer målsetting mellom 40 og 55 prosent innen 2030. ENVIs rapportør foreslår 65 prosent innen 2030. EPP-gruppen har vedtak om 50 prosent. Kan vurdere 55 prosent etter en konsekvensanalyse. S&D-gruppen har vedtak om 55 prosent innen 2030. Renew (President Macrons gruppe) har vedtak om 55 prosent innen 2030. De Grønne har vedtak om 65 prosent innen 2030.  
   
Det er verdt å merke seg at EU-kommisjonen skal gjennomføre en konsekvensanalyse av hvilken målsetting som skal gjelde for 2030. Denne analysen vil mest sannsynlig kun ta utgangspunkt i kutt mellom 50 og 55 prosent. Dermed vil det ikke foreligge kunnskap om konsekvenser for ytterligere kutt. Det vil mest sannsynlig gi, i hvert fall medlemslandene, sterke insentiver mot å gå lenger enn 55 prosent. EPP som er den største partigruppen i parlamentet vil nok også følge kommisjonens konsekvensanalyse.

Andre forslag i rapportørens forslag til rapport om klimaloven:

I rapporten som Guteland presenterer er det naturlig nok en rekke andre forslag til tiltak og endringer. Rapporten har ikke blitt offentlig tilgjengelig, men den svenske Europaportalen redegjør for en rekke elementer fra rapporten:

EU skal innen 2040 redusere utslipp med 80 til 85 prosent. Dette skal skje etter en konsekvensanalyse gjennomført av kommisjonen. Kommentar: kommisjonen har ikke fastsatt noe mål for 2040 i klimaloven. Det er så langt heller ikke vært vurdert konsekvensanalyser utover 50 til 55 prosent for 2030.  
Alle EU-land skal være klimanøytrale innen 2050. Kommentar: kommisjonens forslag bygger på en målsetting som måles for EU i sin helhet. Rapporten foreslår her at alle land skal måles individuelt på om de oppnår målet.
Styrke kommisjonens myndighet til å gripe inn ovenfor medlemsland. Kommentar: dette ligger allerede som en premiss i klimaloven. Både gjennom at kommisjonen får myndighet til å kontrollere den nasjonale oppfølgningen, men også kunne vedta delegerte rettsakter. Dette har blitt kritisert av den juridiske utredningstjenesten i parlamentet som brudd på traktaten (se eget punkt under). 
Alle sektorer, også skipsfart og luftfart, skal innen 2025 ha planer for klimaomstilling.
ILOs definisjon av rettferdig omstilling skal inkluderes i loven og partene i arbeidslivet må inkluderes i det praktiske arbeidet.

Juridisk uenighet

Kommisjonen foreslår i klimaloven at kommisjonen skal få utvidet myndighet til å kontrollere om medlemslandene etterlever sine klimaforpliktelser. Dette skal gjøres gjennom ulike virkemidler. Blant annet gjennom eksisterende virkemidler som rapportering til EUs miljøbyrå og nye virkemidler som at kommisjonen kan komme med delegerte rettsakter for å sikre at medlemslandene etterlever sine klimaforpliktelser i henhold til klimaloven.

En delegert rettsakt er et virkemiddel som kan vedtas i forbindelse med en konkret lov. Det er dermed rådet og parlamentet som i utgangspunktet gir kommisjonen denne myndigheten, men da kun innenfor rammen av den vedtatte loven. Det er strenge rammer for delegerte rettsakter og en delegert rettsakt kan ikke gå utover lovens formål, omfang og varighet. En delegert rettsakt blir til i dialog med ekspertgrupper hvor alle medlemsland er representert. En delegert rettsakt blir deretter publisert og rådet og parlamentet har to måneder på å komme med innsigelser. Hvis det ikke foreligger innsigelser så er den delegerte rettsakten vedtatt.

Europaparlamentets juridiske utredningsavdeling har i et internt dokument (non-paper) konkludert med at kommisjonens forslag til klimalov, i forhold kommisjonens foreslåtte myndighet til å vedta delegerte rettsakter, går utover det mandat traktaten gir kommisjonen. Det er koordinatorgruppen i ENVI som har bedt om den juridiske vurderingen. Den juridiske utredningsavdelingen viser til traktaten om EUs funksjon (TFEU) artikkel 290 nummer 1 som sier at kommisjonen kan delegeres myndighet til å fremme visse ikke-juridiske tiltak av ikke-essensiell karakter i forbindelse med den aktuelle rettsakten. Det er begrepet ikke-essensiell som er hovedpoenget. Utredningstjenesten mener at de tiltak EU må iverksette for å oppnå klimanøytralitet innen 2050 ikke kan anses som ikke-essensielle. Disse tiltakene er av så viktig karakter at de må vedtas i henhold til EUs ordinære lovgivningsprosess. EU-domstolen har også tidligere avgjørelser som underbygger denne forståelsen av forholdet til delegerte rettsakter og kommisjonens virke.