EU må sikre plattformarbeidere

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Berit Rolad/NTB scanpix Gratulerer du er blitt plattformarbeider. Arbeidsgiveren din er en app.

EU må sikre plattformarbeidere

De kalles plattformarbeidere, men er ikke plassert på en oljeplattform ute i Nordsjøen ett sted. I stedet jobber de på digitale plattformer som nærmest løsarbeidere, av og til dekket av et tynt fernisslag under tittelen "selvstendig næringsdrivende". Det er det moderne arbeidslivets underklasse, uten fast kontrakt, uten fast inntekt og uten faste arbeidstider. Det er på tide at EU regulerer dette og gir disse mer trygghet og en bedre status som ansatt på linje med de som fortsatt er i det tradisjonelle arbeidslivet, mener europeisk fagbevegelse.

Styret i den europeiske faglige samorganisasjonen DEFS, hvor LO er medlem, vedtok på sitt styremøte i oktober en detaljert liste over hva slike regler bør omfatte og hvordan de kan se ut.

Slike arbeidsplattformer som tilbyr en form for arbeid mot betaling, er i praksis en arbeidsgiver, men de er organisert slik at de slipper unna de fleste krav som finnes i de enkelte lands arbeidsmiljølover. Fortsatt utgjør plattform-arbeid en liten del av arbeidsmarkedet, men kan ha konsekvenser flere steder.

Ikke minst fordi man slipper unna sosiale kostander som arbeidsgiveravgift, presses mer ordinære bedrifter til å sette ut et økende antall oppdrag til "plattform-arbeid". Man unngår også krav om å følge regler for minstelønn, der det finnes, siden man ikke er ansatt.

Leder av EU-kommisjonen Ursula von der Leyen har gitt i oppdrag til ansvarlig kommissær for arbeid, Nicolas Schmit, å ta et initiativ for å forbedre arbeidsvilkårene for plattformarbeidere. I påvente av det  har DEFS vedtatt en egen resolusjon.

Før koronakrisen rammet Europa var planen at et slikt forslag skulle foreligge neste år før sommeren under det portugisiske formannskapet, noe som skulle danne rammen for et mer juridisk bindende forslag (instrument) senere.

Ikke minst har koronasituasjonen avslørt hvor sårbare mange grupper såkalte "a-typiske arbeidstakere "er og  som ofte tvinger seg selv til å fortsette å arbeide uten tilstrekkelig beskyttelse mot smitte.

DEFS sier at det er for tidlig å si hva slags instrument man trenger, et direktiv eller en mindre bindende anbefaling. Det viktigste er å si hva som er målet med en regulering. Som et utgangspunkt bør man kunne snakke om "plattform-selskaper" enten det er et leiefirma aller annet, og ikke gi dem en egen separat status.

Plattformarbeidere er egentlig ikke i en annen situasjon enn en musiker, en håndverker eller en rengjører som påtar seg ulike enkeltoppdrag og trenger ikke en egen status mellom ansatt og selvstendig næringsdrivende. Dette er kun noe selskapene ønsker for å slippe unna arbeidsgiveransvaret. Man trenger derfor et beskyttende regelverk som dekker alle former for a-typisk arbeid.

Et slikt regelverk må inneholde retten til å organisere seg og bli representert av en fagforening med forhandlingsrett, tilgang til minstelønn, trygdeordninger og respekt for arbeidsforhold.

Dessuten må plattformfirmaer anses som arbeidsgivere med alle de forpliktelser med hensyn til lønn og innbetaling av skatt