EU må omprioritere etter korona

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU må prioitere annerledes etter korona

EU må omprioritere etter korona

Koronaviruset har endret på det meste, også hva EU-kommisjonen vil drive med. Hvert år vedtas et arbeidsprogram, sist godkjent i januar i år. Men nå må man se på prioriteringene på nytt.

Men EU-kommisjonen er på ingen måte blitt handlingsvalget. Siden krisen kom er det vedtatt intet mindre enn 291 beslutninger, mange av disse er knyttet til "gjenreisningsplanen" for europeiske økonomi med astronomiske økonomiske rammer. Men det rammer også en del planlagte initiativer, selv om både det "grønne Europa" og digitaliseringsforslagene fortsetter å komme i en stri strøm.

Det sosiale Europa, som man lenge har snakket varmt og nå noe mere konkretisert i hva som kalles "den sosiale søyle", ser ut som om får økt prioritet. Når ledighetstallene har passert tosifrede milliontall og vekstprognosene får minustall foran seg hvor det før var plusstall, presser sosialistpartiene på for at EU må bety noe for folk flest. Det er i denne sammenhengen at presset for å få til en form for minstelønn må sees. Andre peker igjen på begrepet "borgerlønn" som skal gi en viss garantert inntekt til alle uten å måtte gjennom en ydmykende Canossagang for å få nødvendig hjelp.

Et annet positivt utkomme av koronasituasjonen har dempet appetitten på alle mulige avreguleringsfrosøk, (REFIT) innenfor arbeidsrettens område. I det reviderte arbeidsprogrammet som Kommisjonen publiserte i mai går denne sektoren fri. Se oversikten her.

For fagbevegelsen er kanskje det at en gjennomgang av postdirektivet fra 1997 er utsatt. Det kan slå begge veger, enten at postdirektivet ikke har medført bedre tjenester til en lavere pris eller at posttjenestene er blitt dårligere og at prisen for forbrukerne har øket. Svaret på det vil vente på seg. Samtidig synker betydningen av vanlig brev mens pakkeleveranser har økt som et resultat av økt internetthandel.