Helsepolitikk må bli en sak for EU. Den tyske kansleren Angela Merkel er klar i sin tale. Om nødvendig må man endre EUs traktat, Lisboatraktaten, sa hun nylig på en konferanse.
Det var ingen overraskelse at kravet kom. EU mangler totalt en felles helsepolitikk. Det var åpenbart den dagen koronaen dukket opp i en alpelandsby i Østerrike og ingen EU-land visste helt hva de skulle gjøre. Det manglet det meste av personlig verneutstyr og alle produsentene lå utenfor EU, i hovedsak i Asia, men aller mest manglet det samordning av tiltak mot smitten. Alle landene gjorde sitt, uten å snakke med naboen.
Da man ble enige om Maastricht-traktaten tilbake i 1991 kom det inn noen få ord om helsepolitikk, men EU skulle ikke ha noen stor rolle å spille. Det skulle medlemsstatene. Nå ser man annerledes på det.
EU er basert på fri flyt av det meste, ikke minst personer. Plutselig begynte noen land å stenge grensene. Sverige var det landet som gjorde minst for å stoppe epidemien, siden de var smittet av teorien om flokkimmunitet.
I Stockholm ligger også EUs byrå for smittekontroll og forebygging ECDC. Fra deres side har det var tilnærmet radiotaushet mens den svenske smittegeneral Anders Tegnell styrte Sverige i ly av smitteloven
9. mai åpner en stor konferanse som har fått tittelen "Framtidens Europa" der dette vil bli et sentralt tema. Men problemet er at EU ikke har hjemmel for å gjøre noe. Organisasjonen mangler "kompetanse" som det heter på EU-språket. For å få hjemmel må det inn i EU- traktaten. Det er det Angela Merkel åpner opp for rett før hun går ut av tysk politikk. Traktatendringer er sjelden populære fordi om man blir enige om noe, skal flere land ha folkeavstemning. Da vet man ikke hva utfallet blir.
Merkel har selv akkurat fått på plass en lov som åpner for at regjeringen i Berlin får "kompetanse" til å drive en mer samordnet antismittepolitikk. Hittil har denne ligget i de 16 delstatene hvor den har spriket kraftig. Nå blir det en slutt på det. Neste steg opp er EU.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post