DEFS, den europeiske faglige samorganisasjonen, anser at investeringsavtalen mellom EU og Kina er en politisk tabbe inngått av EU-kommisjonen etter press fra Tyskland og Frankrike. Europeisk fagbevegelse er svært kritisk til den investeringsavtalen (CAI=Comprehensive Agreement on Investment) som EU ble enige med Kina om på tampen av fjoråret. De mener at den mangler de elementære henvisninger til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter og at EU har forsømt seg ved ikke å ha insistert på dette.
Norge forhandler nå med Kina om en frihandelsavtale som regjeringen håper blir så omfattende som mulig. Derfor vil samme problemstilling dukke opp i disse forhandlingene. Hvor påståelig er egentlig den norske regjeringen i å løfte menneskerettighetskrav i en slik avtale? Regjeringen sier at den har en løpende dialog med kinesiske myndigheter om dette, men vil man se noe til dette i en bindende handelsavtale?
Avtalen skal etter planen undertegnes under det franske formannskapet i 2022. DEFS sier at avtaleinngåelsen skjer på et tidspunkt hvor menneskerettigheter systematisk trampes på både i Hong Kong og overfor Uigur-befolkningen. Dette skjer også i øvrige Kina og i Tibet hvor den systematiske overvåkningen av befolkningen øker gjennom sosiale media.
EU bør ha en overordnet strategi overfor Kina basert på demokrati og menneskerettsforpliktelser. Dette er særdeles viktig når Kina presser på for å få regionale og tosidige avtaler med andre land i Asia som kan undergrave EUs målsettinger i den typen avtaler, heter det i en omfattende uttalelse vedtatt på DEFS styremøte den 9. februar.
DEFS krever at Kina godkjenner ILOs kjernekonvensjon om barnearbeid, rett til å organisere seg, rett til å forhandle og forbud mot tvangsarbeid. Disse må også bli overvåket av uavhengige observatører fra ILO.