EU i energispagat

Franske regjeringer, uavhengig av politisk farge, har alltid vært "statsstyringsvennlige" eller "dirigister" og som nå får støtte av en venstresosialistisk spansk regjering. De vil bryte opp EUs energipolitikk slik den har vært formulert i over tjue år, framfor midlertidige støttetiltak overfor grupper som rammes særdeles hardt av strømprisen.

De er blitt møtt med et eget opprop av ni land (gruppe 2) som kan betegnes som "indre-marked-fundamentalistene". Dette skjedde dagen før EUs energiministere møttes i Luxembourg for å drøfte priskrisen denne uka 27. oktober. Oppropet er lagt ut på Twitter! så her er det land som har lært av Donald Trumps måte å kommunisere på. De vil ikke endre regelverket, men hjelpe folk i "energinød" midlertidig.

 Blant disse var overraskende nok ikke det indre-markedsvennlige Sverige som først valgte å videreføre sin tradisjonelle "nøytralitetspolitikk", denne gangen på også energiområdet. Men de sluttet seg til rekkene under ministermøtet onsdag hvor et flertall vant fram med strategien "gå langsomt fram", ikke velt  båten, fordi prisene er kanskje kun midlertidig høye og vil gå ned igjen.

 Gruppen, som er vokst til 11, omfatter Tyskland, som skal avvikle kjernekraften og Finland som vil øke kjernekraftens andel, så noe klart mønster er det ikke mellom land med ulik energimiks.

 Frankrike, som har 20 prosent av sin energimiks basert på atomkraft, arbeider for at atomkraft skal defineres som "fornybar og bærekraftig" i EUs taksonomi-prosjekt. (Taksonomi=hva er finansielt og miljømessig  bærekraftig).

Det samme mener Sverige som er  opptatt av at biomasse/skogvirke også er bærekraftig.

Det ser ut til at de får gjennomslag for at atomkraft "er grønn" fordi den har lave utslipp av karbon.

Så politikken og de nasjonale interessene spriker litt i alle bauer og kanter, som ikke er noe nytt i EU-sammenheng for øvrig.

Så har vi den tredje gruppen, "brunkullgutta, (ikke fra Calcutta), men fra det gamle Øst-Europa" som mener at det er EUs egen klimapolitikk som har skylda for priskrisen. De vil ikke gå så fort fram som EU-kommisjonen ønsker og de bremser også ulike mål på utslippskvoter. Les mer her.

Så det var gruppe 2 og gruppe 3 som vant fram på energimøtet. Les her om konklusjonene.

Blant de konkrete forslagene som EU-kommisjonen har sendt fram til Rådet er disse: Fra Stortingets EU/EØS-nytt:

-Kommisjonen mener at virkemidlene i verktøykassen vil bidra til en riktig tilpasset respons på de høye strømprisene for husholdninger og bedrifter, uten å skade EUs interne energimarked eller det grønne skiftet. Tiltakene fokuserer på å beskytte de mest sårbare, ifølge Kommisjonen. Medlemslandene kan motvirke de negative effektene av de høye prisene innenfor EUs gjeldende rettsakter, ifølge Kommisjonen. På lengre sikt er det aktuelt med endringer i det rettslige rammeverket for å skape et mer robust, rettferdig og miljøvennlig energisystem. Kommisjonen understreker at det ikke er aktuelt å endre marginalprissystemet i energimarkedet. Det er bred faglig enighet om at marginalprissetting er den mest effektive modellen for avregulerte markeder, ifølge Kommisjonen. Umiddelbare tiltak medlemslandene kan gjennomføre: · Økonomiske støtteordninger til de mest sårbare husholdningene i form av sosialstøtte, verdikuponger eller delvis betaling av energiregningene. Dette kan bl.a. finansieres med medlemslandenes økte inntekter fra salget av utslippskvoter i det europeiske kvotehandelssystemet ETS. · Midlertidig unntak for sårbare husholdninger fra å måtte betale energiregningen innen forfall. · Sikre at husholdninger ikke får stengt tilkoblingen til elektrisitet- og gassnettet. · Redusere skatt og avgiftene på energi. · Gi statsstøtte til bedrifter gjennom reduserte skatter og avgifter. Det å gi lik hjelp til alle energiforbrukere er ikke statsstøtte, fastslår Kommisjonen. Mer målrettede tiltak kan også være lovlig, forutsatt lik behandling av «like» bedrifter. · Tilrettelegge for at små og mellomstore bedrifter kan inngå langsiktige kontrakter om kjøp av fornybar energi (på samme måte som store kraftintensive bedrifter), f.eks. ved å samle etterspørselen fra flere bedrifter.

Skal vi prøve dykke ned i den tilsvarende norske energidebatten er det mange som mener at "bakom skogene er det EUs ACER-melodi som synger" og som er årsaken til alle norske vondter. Les mer her.