Denne uken godkjente Europaparlamentet omsider avtalen med Storbritannia om brexit. Den ble klar selve julaften i fjor og gikk gjennom det britiske parlamentets to kammere med en ualminnelig rask fart. Hele 1149 sider med komplisert juridisk tekst ble godkjent på et blunk og det var vel også meningen at ingen skulle fatte omfanget og konsekvensene av vedtaket.På den andre siden av den britiske kanalen har man tatt seg lenger tid før den endelige godkjenningen av avtalen. Det foreligger en midlertidig godkjenning slik at avtalen kunne begynne å virke. Det var kun fem medlemmer som stemte imot mens en håndfull flere avsto å stemme.
Man kan ikke si at det var stående bifall da saken ble klubbet igjennom.
- Et historisk feilgrep, var en av kommentarene.
Avtalen gjelder fra og med i morgen 1. mai.
Selv om man kunne få inntrykk av at en rekke av de som stemte for avtalen samtidig holdt seg for nesen, var det viktig å få den godkjent (ratifisert)
Først da kan EU ta opp brudd på avtalen som enkelte mener allerede er i ferd med å skje ved at den egne protokollen om Nord-Irland misligholdes i spørsmålet om grensekontroll i det irske hav.
Hvis avtalen ikke er gyldig, kan man heller ikke klage på brudd på avtalen.
Dermed åpner et helt nytt kapittel seg i historien om Storbritannias forhold til EU. Etter 47 års problematisk medlemskap er UK det eneste landet som har gått ut av den europeiske unionen, hvis man ser bort fra at Grønland har gjort det før, men da som en del av Danmark.
Europaparlamentet vil få en mer sentral rolle i den videre oppfølging av avtalen. Det skal opprettes en egen partnerskapskomite mellom EU og UK. Denne er ikke ulik EØS-komiteens rolle for EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein og EU.
Forskjellen er at Europaparlamentet vil på forhånd kunne få tilgang på en del sakspapirer som skal behandles der før møtene. Det gjør ikke norske eller islandske parlamentarikere.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post