EU: Fortsatt nei til kjøpekraftsjustering av barnetrygd til utlandet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Istock

EU: Fortsatt nei til kjøpekraftsjustering av barnetrygd til utlandet

Forhandlere fra EUs institusjoner har kommet til enighet på nye og oppdaterte regler rundt europeisk samordning av trygderettigheter. Kjøpekraftjustering av velferdsytelser, som den norske regjeringen har vært opptatt av å få på plass, har ikke fått gjennomslag. Det var strengt tatt ikke engang med i de opprinnelige forslagene fra EU-kommisjonen.

Det gjelder den såkalte 883-forordningen for koordinering av velferdsytelser som blant annet omhandler regler rundt rett til arbeidsledighetstrygd for arbeidere som flytter fra ett EU/EØS land til et annet, arbeidere som bor i ett land, men jobber i et annet land slik som grensearbeidere, samt regler rundt sosiale sikringsordninger for utstasjonerte arbeidstakere.

Kjøpekraftjustering av barnetrygd har ikke fått gjennomslag. I pressemeldingen fra den sosialdemokratiske gruppen fremhever saksordføreren for behandlingen av forordningen at: «member states will have in the case of family benefits the option to pay them in full to both working parents. In this way, the sharing of parental responsibilities will be able to remove potential financial disincentives for parents. The aim was an equal treatment of mobile workers. For that reason, ideas such as the indexation of family benefits have clearly been rejected by all three institutions».

Men det rapporteres at de har kommet til enighet på blant annet:

  • Man kan ta med ledighetstrygden til et annet EU/EØS-land i seks måneder. I dag er grensen tre måneder.
  • Etter å ha jobbet i en måned i et annet EU/EØS-land får en rett på dagpenger i det landet en har jobbet i, forutsatt at man har opptjent trygderettigheter i et annet EØS-land.
  • Grensearbeidere kan etter å ha jobbet i seks måneder, ta med seg ledighetstrygden til hjemlandet i opp til femten måneder.

I tillegg blir reglene om sosiale sikringsordninger for utstasjonerte arbeidstakere gjort klarere og tydeligere. Formålet er å motvirke misbruk, blant annet gjennom opprettelse av såkalte postkasseselskap. Den utstasjonerte arbeidstakeren må ha vært forsikret i hjemlandet i 3 måneder før de blir sendt til et annet EU/EØS land.

Revisjonen av 883-forordningen har vært til behandling i over to år, og deler av innholdet har vært politisk kontroversielt, med store uenigheter mellom ulike medlemsland. Kommisjonen er fornøyd med resultatet som til slutt nå har blitt oppnådd og sier at dette sikrer at EUs regler om koordinering av sosiale velferdsordninger blir mer rettferdige, klarere og lettere å håndheve.

Også Europeisk fagbevegelse (DEFS) er fornøyd med at det er kommet til enighet. DEFS sier at dette vil føre til forbedrede og tydeligere vilkår for europeiske arbeidere, samt styrket vern av arbeidere for å forhindre misbruk.  

Romania som har formannskapet og hatt ansvaret for å legge til rette for at Rådet, EU-parlamentet og Kommisjonen skulle komme til enighet har hatt en vanskelig oppgave, ikke minst på grunn av tidspresset om å komme i mål før EU går til valg i mai. Kompromisset som nå i siste liten er oppnådd sies å være svært skjørt og fra Europaparlamentet ryktes det at flere politiske grupper, blant annet den liberale (ALDE) og den konservative (EPP) er i tvil rundt flere av kompromissene som er inngått.  Spesielt gjelder det hvem som skal betale dagpenger for grensearbeidere.

Nederland, Østerrike. Tyskland, Danmark, Belgia og Luxembourg stiller seg tvilende til reglene rundt blant annet eksport av dagpenger. De nordiske landene stiller seg i tillegg tvilende, sammen med Tsjekkia og Slovakia, rundt reglene for rett til pleie ved langvarige omsorgsbehov.

EUs medlemsland skal møtes den 27. mars i det såkalte Coreper (der EUs ambassadører møtes) for å se på om de kan godkjenne avtalen slik den nå foreligger. Siste mulighet for Europaparlamentet å godkjenne avtalen er i april.

Pressemeldingen fra Europaparlamentet finner du her

 

 

Kontakt