EU: Et kinderegg til 7500 millliarder

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Har EU-kommisjonen lagt et kinderegg for miljø, digitalisering og helse?

EU: Et kinderegg til 7500 milliarder kroner.

EU-kommisjonen presenterte onsdag denne uken sitt forslag til redningsplan for EU. Prislappen er 7500 milliarder kroner, eller to tredjedeler av et norsk oljefond. Gjenreisningsprosjektet kalles: Neste generasjon EU, uten å si hvilket nummer det er.

Men siden hverken EU eller noen av de 27 medlemslandene har noe oljefond og hente penger fra, skal det meste lånes. Resten utgjøres av et oppblåst EU-budsjett for 2021-27 på 11000 milliarder kroner, litt over et norsk oljefond. Begge deler vil møte motbør i Norden hvor både Sverige og Danmark er mot, mens eurosonemedlemmet Finland synes å innta en mer pragmatisk og positiv tone etter at Tyskland har snudd.

EU-kommisjonen synes å presentere forslaget som et slags kinderegg som skal imøtekomme tre nødvendige politikkområder: Det er å bli grønn, bli digital og få en bedre helsepolitikk.

Her er kommisjonens forslag.

En ny grønn avtale var den store planen som den nye EU-kommisjonen la opp til da den tiltrådte i fjor. En del planer kom på bordet, men så kom koronatåka og skygget over alt. Nå brukes nettopp den økonomisk krisen som kom i kjølvannet av koronaen til å "fyre" opp den grønne motoren igjen.

 Det samme kan man si om det "digitale skiftet" som noen ynder å kalle det, til tross for at det skjer hele tiden. Nå løftes ambisjonene på vegne av et Europa med mål om å bli sterkere og bedre enn både Kina og USA.

Den tredje og siste delen er et direkte resultat av koronaen. Det skal satses mer på en mer samordnet  helsepolitikk. Helsepolitikk har EU liten kompetanse til så det gjenstår å se hva man kan få til. Men bakgrunnen er rimelig klar. Helsevesenet i en rekke land var ikke forberedt på en slik omfattende pandemi, særlig ikke i Italia og Spania som ble hardest rammet. Noe skyldes at man har tvunget til å spare kraftig  delvis som et krav fra EUs budsjettregler, men noe kan også ha andre forklaringer. Helsevesenet i Tyskland og Danmark og Nederland har klart seg mye bedre, men de har også hatt mer romslige økonomiske rammer. Et tiltak som nevnes er økt digitalisering og fjernbehandling i helsesektoren som sparer tid og reiser og dermed også blir et grønt tiltak.

Her noen reaksjoner.

Nå startet dragkampen mellom finansministrene i EU fram til 19. juni. Da skal visstnok EUs toppledere møtes på første gang fysisk etter 13.mars da alt ble lukket ned.

 

Skal man kunne bli enige om kompromisser må man møtes øye til øye. Videoskjermer gir liten vilje til å gi ved dørene.

Dessuten må de to store Macron og Merkel antagelig ta for seg noen land på tomannshånd påbakrommet. Det gjelder de "frugale" fire (sparsommelige) Danmark, Sverige, Nederland og Østerrike, to konservative regjeringer og to sosialdemokratiske. De har presentert sitt eget "ikke-papir" til Macrel-planen og avviser at det skal være noen gaver. De fire i nord oppfattes som usolidariske av de i sør som sliter med økonomien og spørhva EU er til for dersom man ikke hjelpe som som trenger det.

Her er de mener at all hjelp må gis som lån og ikke direkte støtte. Lån skal som kjent tilbakebetales mens gaver ikke.

Der står saken og det har den gjort lenge.

Nå blir det det tyske formannskapet som skal lose det hele i land utover høsten. Til jul vet vi om pakkene blir myke eller harde.

 

Europeisk fagbevegelse er i hovedsak positive til planen.

Det er også dansk fagbevegelse, men liker ikke at det kommer et forslag om minstelønn neste uke.