EU åpner pengeboka

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU vil åpne en felles pengebok. Men hvor mye. til hva og hvor gjenstår å bestemme.

EU åpner pengeboka på vidt gap?

EuroLOggen: EUs toppledere ble i går etter et ganske kort og udramatisk videomøte enige om å åpne pengeboka. Nå gjenstår det kun å bli enige om hvor mye, hvordan det skal finansieres, hvordan de skal brukes og hvem som skal kunne nyte godt av dem, - i det hele tatt det meste.

EU-kommisjonen ble gitt i oppdrag å legge fram et konkret forslag til pakke, mest sannsynlig den 6. mai.

Da snakker vi om et budsjett man ikke har sett maken til. Et helt norsk oljefond kan kanskje lempes på bordet som betyr 10000 milliarder eller en billion som det heter på norsk, på en engelsk en trilllion!!!

Dette skal ses i sammenheng med et mulig oppblåst langtidsbudsjett for perioden 2021-27 som man ennå ikke er blitt enige om. Der har EU-kommisjonen foreslått å øke det til 1,14 prosent av landets BNP, men en rekke land deriblant Sverige og Danmark vil ha kun 1,0 prosent. Nå snakkes det om en økning til to prosent. Men det gjenstår å se hva utfallet blir.

Men situasjonen er ytterst dramatisk. Tall både fra IMF det internasjonale pengefondet og ESB den europeiske sentralbanken antyder et fall i nasjonalproduktet i EU samlet på kanskje hele 9 prosent, og i €urosonen hele 15 prosent. Det betyr massearbeidsløshet, konkurser og fall i skatteinngangen.

Før dette møtet, det fjerde toppmøtet på sju uker spådde flere at EU ville  gjøre som Bøygen i Peer Gynt og gå utenom problemet. På engelsk heter det å sparke boksen lenger ned i vegen, for å komme tilbake til saken. Det ble det siste.

 

De midlertidige hjelpetiltakene i form av lån, bevilgninger, tilskudd og et ledighetsytelser ble banket igjennom. Prislapp: Vel 5400 milliarder norske kroner, over et halvt norsk oljefond.

Det som gjenstår er den langsiktige strategien: Hvordan bringe økonomien på fote NÅR og OM koronasmitten er over.

Det omtales som en gjenoppbyggingsstrategi, eller på engelsk "recovery-plan" og hvor mange skuler til det som fikk navnet  Marshallplanen som hjalp Vest-Europa med oppbyggingen etter den annen verdenskrig.

Sammenligningen er noe haltende, men flere ledere, deriblant den franske president Macron i Frankrike har bevisst brukt metaforer som kan kobles til krig, og som gir lytterne slike assosiasjoner.

Allerede nå snakker man om 40 millioner kanskje 60 millioner arbeidstakere i Europa uten arbeid, et tosifret ledighetstall som man ikke har sett maken til siden oljekrisene på 1970-tallet (74 og 79) og langt over det som kom etter finanskrisen 2007/08.

Det betyr at etter denne "korona-krigen" må europeisk og global økonomi  settes på beina igjen så fort som mulig.

Hvordan  hadde ikke EUs ledere noe konkret svar på, men man er villig til å åpne også de nasjonale  statskassene for å få det til. Denne uka annonserte Tyskland at de vil åpne opp for et underskudd i statsbudsjettet på 7,25 prosent av bruttonasjonal produkt, BNP,, nærmest en uhørt tanke kun for noen uker siden.

Tyskland har et tilnærmet grunnlovfestet krav om at offentlige budsjetter skal være i balanse, det skal ikke gå i minus eller i rødt som det heter. Men det kan gjerne være null altså i balanse omtalt som "det svarte null". Forbundskansler Angela Merkel et positiv til et gjenoppbyggingsfond.

Nå vil debatten fortsette framover om størrelsen, innretning og det skal gis som lån eller bevilgning. Meningen er at EU samlet skal kunne låne opp penger til en lav rente og videreformidle dette til sine 27 medlemsland. Med dagens lave rente vil det nærmest bli gratis.

Men ikke på lang sikt. Da skal alt tilbakebetales og da snakker vi om et helt norsk oljefond på ti tusen milliarder korner.

I samme diskusjon skal man også drøfte å innføre  en egen skatt til EU, "egne ressurser" som det omtales som. Det har det i flere år ligget et forslag om en skatt på finanstransaksjoner, men det er kun 10 land som kan tenke seg å gå videre med det.

Der står  saken, enn så lenge, som svenskene sier.