EU: 13 land har fortsatt problemer

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

EU: 13 land har fortsatt problemer

EU-kommisjonen peker nok en gang på at flere medlemsland må få på plass sterkere økonomisk disiplin ellers risikerer de å forbli sårbare for «økonomiske sjokk». Advarslene, som er en årlig gjentakende øvelse, kom i fremleggelsen av den såkalte vinterpakken, en del av det som kalles det europeiske semester, eller europeiske planleggingstermin.

Sist oppdatert:

Det europeiske semester er en ordning der Kommisjonen overvåker, analyserer og rapporterer på tilstanden til de ulike medlemslands økonomier på grunnlag av økonomiske g sosiale mål. Pakken og analysene i den fungerer som et utgangspunkt for videre samtaler og diskusjoner mellom medlemslandenes hovedsteder og Brussel om økonomiske reformer og hvorvidt pengebruken holder seg innenfor EU-reglene på området.

Hovedbildet viser er en sterk europeisk økonomi (som forventes å vokse i sitt syvende sammenhengende år) med rekordhøy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Selv om rekordmange er sysselsatte, er antall arbeidstimer færre, noe som tyder på høyt innslag av midlertidighet og deltidsstillinger. Produktiviteten er heller ikke så høy, befolkningen er aldrende, og i enkelte medlemsstater er husholdningers inntekter fortsatt på lavere nivåer enn før finanskrisen.

De 28 landspesifikke rapportene som ble presentert nå, analyserer hvordan medlemslandene fulgte opp de landespesifikke anbefalingene Kommisjonen kom med i juli 2018.

13 medlemsstater, inkludert Sverige, anses for å fortsatt ha makroøkonomiske ubalanser. I Sveriges tilfelle handler det i hovedsak om husholdningenes store gjeld samt høye boligpriser. Tre medlemsstater - Kypros, Hellas og Italia - regnes for å ha store ubalanser, og for Italia kan dette hindre noen av reformene foreslått av den nåværende regjeringen, inkludert planene om en form for borgerlønn. 

Den europeiske faglige samorganisasjon, DEFS, er tilfredse med at Kommisjonen peker på behovet for økte investeringer, men kritiserer at lønnsøkning ikke trekkes frem som et middel for å redusere ulikhet. I tillegg til de landspesifikke rapportene gis det samtidig ut en fremdriftsrapport med anbefalinger om kompetanseheving og utvikling.

Les mer her!