Et forlenget Schengen brudd

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Istock

Et forlenget Schengen brudd

Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike varsler at de vil videreføre indre grensekontroll i nye seks måneder. Europaparlamentet ønsker å hindre slike forlengelser, men forhandlingene med Rådet om endring av reglene har stoppet opp, skriver Stortingets EU/EØS-nytt hvorfra vi sakser usensurert.

Norge varslet Europakommisjonen 12. april om at man vil videreføre den indre grensekontrollen på fergeanløpene fra Danmark, Sverige og Tyskland. I brevet fra Justis- og beredskapsdepartementet begrunnes det norske vedtaket med økt terrortrussel, særlig fra ekstreme islamistiske grupper. Mange fremmedkrigere vil slippe ut fra fengsler i Europa i 2019, og tidligere erfaringer viser at terrorister vil benytte seg av de åpne Schengen-grensene, står det i brevet. Den ulovlige migrasjonen til Norge er lav. Likevel er Norge bekymret for den økte bruken av falske eller forfalskede dokumenter blant migranter i Europa. Mange av de samme begrunnelsene finner man også i brevene fra Sverige og Danmark. Videreføringen vil gjelde fra 12. mai til 11. november 2019.

Hovedregelen i Schengen-regelverket er at man skal kunne passere de indre grensene uten personkontroll. Det er likevel en mulighet til midlertidig å gjeninnføre nasjonal grensekontroll når det foreligger en alvorlig trussel mot den offentlige orden eller den indre sikkerheten. Norge innførte indre grensekontroll i november 2015, knyttet til migrasjonsbølgen. Siden november 2017 har dette vært en nasjonal beslutning i henhold til artiklene 25 og 27 i grenseforordningen, med grunnlag i terrortrusler. Danmark innførte grensekontroll samtidilig som Norge. Ifølge nye tall fra Rigspolitiet har det vært 10 millioner kontroller på grensen til Tyskland. 7600 personer har blitt avvist.

I september 2017 foreslo Kommisjonen å endre grenseforordningen. Kommisjonen ønsker blant annet å sikre at indre grensekontroll forblir et unntak – en siste utvei – som bare blir brukt dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Det foreslås at en forlengelse ut over ett år ikke lenger skal være en nasjonal beslutning, men at den skal vedtas av Rådet, med utgangspunkt i en anbefaling fra Kommisjonen.

Trilogforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen startet i januar i år, men det har ikke vært mulig å komme fram til et kompromiss. Det er endringene knyttet til krav om vedtak i Rådet som er hovedgrunnen til at man ikke ble enige. Rådet står fast på at forlengelse ut over ett år fortsatt skal være en nasjonal beslutning.

Europaparlamentet vedtok sin posisjon i plenum 4. april. Parlamentet går på flere områder lenger enn Kommisjonen. Blant annet går Parlamentet inn for at indre grensekontroll i utgangspunktet kan innføres i kun to måneder, og at forlengelsen maksimalt kan være ett år. Rådet skal godta en forlengelse allerede etter seks måneder. Plenumsvedtaket åpner for at forhandlingene kan fortsette etter valget, med basis i den vedtatte posisjonen, dersom det nye Parlamentet ønsker det.

I forbindelse med vedtaket gjentok saksordfører Tanja Fajon (S&D, Slovenia) sin kritikk av Norge og de andre landene som flere ganger har forlenget den indre grensekontrollen: «These prolongations are not justified and there is no evidence to prove they are. Over the last few years, national governments have pushed the limits of the current rules, extending controls for political purposes rather than out of necessity».

Kontakt