Et felles nei til minstelønn

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Et felles skandinavisk nei til minstelønn.

Fagbevegelsen i Skandinavia samt Island sier et bastant nei til noen form for minstelønn bestemt på EU-nivå. Men fagbevegelsen er splittet i spørsmålet og mens et klart flertall i den faglige samorganisasjonen i Europa, DEFS, sier et klart ja til et direktiv om dette, sier Norden minus Finland et et høyt og tydelig nei.

Sist oppdatert:

Nå er man kommet så langt at Europa-kommisjonens ønske om en minstelønn er kommet til 2. gangs høring, før den selv fremmer et konkret forslag i løpet av høsten eller tidlig neste år. DEFS har oversendt sitt svar og nå har de faglige organisasjonene i Norge, Sverige, Danmark og Island sendt et felles brev til EU-kommisjonen med sitt syn på saken. Det er en sjelden foreteelse fordi man normalt sett er enige om de fleste spørsmål som skal behandles i EU. Men ikke i denne saken. Argumentene for dette "avvikende" synes kan du lese mer om her.

 

EU-kommisjonen sendte ut forslag til europeisk minstelønn til andregangs høring 3. juni. I forslaget legger kommisjonen seg tett opptil flere av elementene som DEFS sendte inn i sitt første høringssvar. Kommisjonen stadfester at de har hjemmel til å fremme lovforslag i henhold til traktatens artikkel 153 nummer 1 (B). Denne artikkelen gir kommisjonen hjemmel til å fremme lovforslag knyttet til arbeidsforhold (working conditions). Videre er kommisjonen tydelige på at arbeidstakere som i dag ikke er dekket av minstelønn, være seg både i henhold til lovfestet minstelønn og tariffavtaledekning, skal sikres en minstelønn. Kommisjonen peker derimot ikke på et konkret virkemiddel utover å peke på både direktiv og rekommandasjon som mulige virkemidler. Kommisjonen ber partene i arbeidslivet spille inn hvilke virkemidler de mener er hensiktsmessig.  

 

DEFS sier umiddelbart i sitt forslag til høringssvar at de ønsker både direktiv og rekommandasjon. Dette til tross for at det er i strid med DEFS egen kongressvedtak senest I 2019 og at en betydelig andel av medlemmene har uttrykt sterk motstand til et direktiv om minstelønn. DEFS er ganske detaljerte i forhold til hva de ønsker at et direktiv skal bidra til. Det er derimot veldig lite tekst knyttet til hva DEFS mener en rekommandasjon (anbefaling) skal bidra med utover å utfylle direktivet.

LO er grunnleggende uenig i at EU har kompetanse til å fremme lovforslag som berører lønn og lønnsdannelse. Både DEFS og kommisjonen ser ut til å betydelig snevre inn virkeområdet til artikkel 153 nummer 5. Å fremme lovforslag knyttet til lønn og lønnsdannelsen i henhold til artikkel 153 nummer 1 (B) vil kunne bidra til å undergrave den sikkerhetsventilen som ligger i artikkel 153 nummer 5. Dette er sikkerhetsventilen som er ment å hindre EU i å gripe inn i lønnsdannelsen, samt sikre partenes autonomi på nasjonalt nivå. Dette er en utvikling LO har advart mot på det sterkeste ovenfor både DEFS og EU-kommisjonen.  

 

Et av elementene som LO påpekte i første høringsrunde var DEFS sitt krav om at nasjonale myndigheter skal pålegges å gripe inn når tariffavtaledekningen er under 70 prosent. Dette elementet er med i det nye høringssvaret også, men nå i tillegg spesifisert at skal gjelde på sektornivå. LO har vært tydelige på at dette er et uønsket virkemiddel og at det kan føre til myndighetsinngripen i kollektive forhandlinger. For det første overser det tariffavtalenes normative effekt. For det andre så vil det gripe inn i partenes autonomi. Dette vil skje når nasjonale myndigheter pålegges å gripe inn i kollektive forhandlinger med mål om å øke avtaledekningen. Videre mener DEFS at nasjonale myndigheter skal innføre positive tiltak og at dette i seg selv er en sikkerhetsventil mot uønsket myndighetsinngripen. Hva som er positive tiltak, er uklart og åpner opp et tolkningsrom om hva myndighetene kan og ikke kan gjøre i denne sammenheng.

 

DEFS sitt forslag til høringssvar i kommisjonens 2.gangs høring går lenger enn høringssvaret som ble sendt inn i første runde da det nå er klart at DEFS ber om bade et direktiv og en rekommandasjon (anbefaling). Videre har DEFS ikke tatt inn de innspill som de nordiske fagorganisasjonene gjennom hele prosessen har spilt inn.

Norsk LO har derfor stemt  nei til høringssvaret, i  likhet med YS og Unio i Norge sammen  de faglige organisasjoner i Danmark, Sverige og Island.